Page 22 - Forskningsetikk 1-2021

FORSKNINGSETISK HISTORIE
I 1971 innredet psykologiprofessor Philip Zimbardo et fengsel i kjelleren på Stanford University. 12 studenter fikk rollen som fangevoktere, 12 som fanger. Hensikten var å se om vokterne utviklet sadistiske tilbøyeligheter.
Foto: Courtesy of Special Collections & University Archives, Stanford University
Er vi ikke onde likevel?
Tidenes to mest kjente sosialpsykologiske eksperimenter avslørte menneskets underliggende ondskap – eller gjorde de egentlig det? Flere hevder nå at forskerne, som skapte seg verdensberømmelse, jukset med resultatene.
Hvordan kunne holocaust skje, hvordan skaffet nazistene nok folk til å jobbe i utryddelsesleirene?
«Ikke noe problem, dem kan du finne i en hvilken som helst amerikansk småby», mente psykolog Stanley Milgram ved
Yale University. Han hadde da gjennomført eksperimentet Obedience to Authority
(se faktaramme) og seilte opp som den ledende stjernen innen psykologifaget. Først da Philip Zimbardo ti år senere
TEKST LARS KLUGE gjennomførte sitt Stanford Prison
Experiment (se faktaramme) fikk Milgram en konkurrent som kunne gjøre ham rangen stridig.
I USA er det, selv i dag, vanskelig å finne innføringsbøker i psykologi der ikke ett av disse eksperimentene, eller begge, er gjengitt.
Forsøkene til Milgram og Zimbardo fikk mye kritikk for å ha utsatt forsøkspersonene for ekstreme psykiske belastninger og ha ført dem bak lyset. Med de etiske retnings­
linjene som gjelder i dag, ville det ikke vært mulig å gjennomføre noen av disse eksperimentene. Men i de senere årene er det også stadig flere som stiller spørsmål ved konklusjonene de to trakk.
Metervis med arkivmateriale
Australske Gina Perry har brukt år av sitt liv på å gå Milgram etter i sømmene. I 2012 ga hun ut boka «Behind the Shock Machine». Det som forbauset psykologen
22 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2021