Page 24 - Forskningsetikk 1-2021

AKTUELT
Russland vil korrigere
«trøblete» tenåringer
Seks lokale skoler i Sibir skal delta i et banebrytende genetisk forsøk hvor formålet er å oppdage og korrigere avvikende oppførsel. Det skriver avisen Siberian Times.
Bak prosjektet står utdanningsavdelingen i byen Novosibirsk, Institutt for cytologi og genetikk og selskapet VedaGenetics.
Munnhuleprøver fra frivillige skoleelever i alderen 11–17 år skal analyseres for gener som påvirker nivåer av aggresjon, kreativitet og intellekt. Resultatene blir levert tilbake til skolene, hvor lærerne kombinerer dem med tidligere utførte psykologiske tester. Deretter kan de avgjøre om et barns oppførsel må «korrigeres for å re­kanalisere energien i en mer fredelig retning» ved hjelp av fritidsaktiviteter og psykologer.
Ungdom med genetisk disposisjon for aggresjon kan for eksempel styres inn i egnet idrett, som boksing.
Kilde: Siberian Times, High North News
Røverne rår i populær database
«Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper». Denne metaforen brukes ofte om hvordan forskeres egne bidrag og vurderinger alltid bygger på andres.
Men ikke alle kjempers skuldre er like trygge å stå på. Ifølge en ny studie publisert i Scientometrics er mer enn 300 potensielle røvertidsskrifter inkludert i den ledende akademiske databasen Scopus. I perioden 2015–2017 kom mer enn 160 000 artikler i databasen fra disse tidsskriftene.
Røvertidsskrifter kjennetegnes av tvilsom publiseringspraksis og dårlig eller til og med uredelig forskning. Frykten er at forskere, uten å være klar over det, baserer seg på røverartikler, og dermed produserer upålitelig forskning selv.
Scopus, som er drevet av forlaget Elsevier, forteller at de jobber med å rette opp i problemene.
Kilde: Nature
Videre er det ingen sterke bevis
for at fremragende vitenskaps- menn har vært store publisister. Faktisk skrev menneskehetens mest innflytelsesrike transformatorer (f.eks. Jesus, Buddha, Sokrates og
til og med Lao-Tse) aldri noe.»
I et Letter to the editor i tidsskriftet Scientometrics kommenterer professor Antonio Fernández-Cano det han anser som et overdrevent og unødvendig publiseringsjag.
Ny forskningsetisk veileder
I januar ble veilederen for medisinsk og helsefaglig forskning i lav- og mellominntektsland utgitt av Den forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).
Veilederen er utarbeidet for å ivareta grunnleggende forskningsetiske prinsipper for slik forskning. Det innebærer blant annet at forskningen skal ha lokal relevans og nytteverdi. Den skal også utføres med respekt for og være til fordel for personene det forskes på, og felleskapet de er en del av.
Veilederen er ment som en hjelp både til forskere som planlegger å forske i lav- og mellominntektsland, og i den etiske vurderingen for regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Veilederen kan finnes på nettsidene til De nasjonale forskningsetiske komiteene: www.forskningsetikk.no.
24 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2021
Illustrasjonsbilde: Shutterstock
Illustrasjon: David Parkins / Nature