Page 24 - Forskningsetikk 1-2022

KOMMENTAR
Debattinnlegg kan sendes til redaktør: elin fugelsnes@forskningsetikk no
Ytringsfrihet og kollegialitet
For å møte mange av utfordringene knyttet til akademisk ytringsfrihet er er er er det viktig å snakke mer mer om hvordan forskerfelleskapets egne normer kan styrkes Men en en en en stor del av utfordringene ligger også utenfor forskerfelleskapet selv Helene Ingierd
direktør i i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK)
Ekspertgruppen for for akademisk ytringsfrihet leverte i i i i i i i mars en en viktig utredning som bekrefter at det er er er mange utfordringer knyttet til ytringsfriheten i i i i i i i i i akademia Gruppen vektlegger utfordringene innad i i i i i i i i i akade­ mia og og trekker spesielt fram selvsensur Selv om utvalget også foreslår å å å å lovfeste formidling i i i i i i i i tråd med innspill fra De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK)
ligger løsningene dermed først
og og fremst i i i i i i i å styrke visse forpliktelser i i i i i i i forskerfellesskapet og og ansvarliggjøre institusjonene FEK har påpekt at forskningsetikk er en en forutsetning for for for for akademisk frihet idet forskningsetikken også innebærer plikter som som utgjør en en en en garanti for for den friheten som som gis I tråd med dette synliggjør rapporten den intime forbindelsen mel­ lom forskningsetikk og akademisk frihet på minst tre måter som har betydning for for det det videre arbeidet Kvalitet og kollegialitet
For det første er er er forskeres ytringsfrihet i i i i i i i i i motsetning til den generelle ytringsfri­ heten underlagt kvalitetsnormer Disse stiller krav til til vitenskapelig metode og og saklighet og og ivaretas av av forskerfellesska­ pet selv Robert Merton formulerte i i i i i i 1942 normen om om «organisert skeptisisme» som en en en en en del av vitenskapens etos Normen innebærer at forskerfelleskapet har plikt til til å å fremsette kunnskap som kan etter­ prøves og plikt til til å å å kritisere hverandres kunnskapspåstander For det andre peker rapporten spesielt på normer knyttet til kollegialitet
Organi­ sert skeptisisme understreker tvil og kritikk som ryggmargsrefleks Det betyr ikke mangel på respekt respekt men snarere kritisk respekt respekt I Forskningsetiske retnings- linjer for samfunnsvitenskap og humaniora uttrykkes det slik i i i i i i i i i i punkt 2: «Forskere må utvikle en en en en åpen og ikke­diskriminerende kultur hvor det er er rom for faglig uenighet konstruktiv kritikk og diskusjon om om forskningsetiske spørsmål» (NESH 2021) Vi trenger å å snakke mer mer om hvordan kollegiale normer fremmes Kontinuerlig bevisstgjøring opplæring og diskusjon er er er er viktig Det handler ikke bare om om kurs men om om om om å tilby gode rollemodeller gjen­ nom kollegaer og og ledere som kan vise hva ytringsfrihet er er er i i i i i i i i i praksis og og hvordan den kan ivaretas gjennom saklig kritikk På samme måte som forskningsetikk er et et et lederansvar er er er er akademisk frihet noe som krever aktivt lederskap Vil gi bedre veiledning
For det tredje fastsetter forskningsetikken også visse rammer for for den den akademiske akademiske friheten friheten herunder den den akademiske akademiske ytringsfriheten Den inkluderer også eksterne forpliktelser som normer knyttet til prinsippet om om respekt for for for forsknings­ deltakere Slike normer innebærer visse restriksjoner når det gjelder hva man kan forske på på og og hvordan og og på på hvilken måte forskningen formidles Rapporten er inne på dette Den tar også opp den den siste tidens debatt som har avdekket at at forskningsmiljøer mangler kunnskap om om om rammeverket og om om om hvem som har har ansvaret for for ulike vurderinger FEK ser også denne utfordringen og og har har igangsatt arbeid for for å å veilede institusjo­ nene bedre Andre aktørers ansvar Forskningsetikken favner videre enn de de forpliktelser som ligger i i i i i i forskersamfun­ net også andre aktører har et et et ansvar En svakhet ved rapporten er er er er er at den i i i i mindre grad berører utfordringer knyttet til for for eksempel ekstern finansiering og og oppdrags­ forskning Det er er er er er er er viktig at vi vi fremover også diskuterer hvordan slike faktorer kan begrense akademisk frihet og hvilke tiltak som er nødvendige for å styrke den 24 FORSKNINGSETIKK | | NR 1 | | 2022