Page 23 - Forskningsetikk 1-2022
P. 23
– I dag er er er er det en slags kappløp mellom eksperter på å å å forfalske bilder og og data og og de de de som som lager software som som brukes for for for å å å avsløre dette Hvem ligger i i i i forkant?
Zalm mener publiseringssystemet kan kan gjøre mye ved å stille krav slik PLOS gjør gjør Men de kan ikke ta opp kampen alene For at forskningen skal bli mer etterprøv bar transparent og troverdig trengs det det en en en en reform av av av hele det det akademiske systemet – Mye av av av av problemet kommer ikke av av av av at forskere fusker med overlegg men av av av feil og og misforståelser Når det det gjelder publise ringsetikk og og og data så trengs det det mer opplæring og og kunnskap
– både av fag feller forskere forskningsinstitusjoner
og de som finansierer forskning forskning Ufrivillig sovemedisin?
Vitenskapelige tidsskrift stiller i i i i i i i i liten grad krav om at at forskningsresultatene skal være reproduserbare mener Odd Erik Gunder sen førsteamanuensis ved ved Institutt for for datateknologi og og informatikk ved ved NTNU Samtidig bidrar insentivsystemet til at at at at forskere får mer igjen for for for å å å publisere mye enn for for for å å å sikre at at at resultatene er er er er er er sanne og at at at de de kan reproduseres ifølge Gundersen Han er er er er er er usikker på hvor stort engasje mentet er er er er er når det kommer til stykket selv selv om om de de de fleste sikkert vil nikke og si si at at «selvfølgelig er er er er det viktig at at forskningen er er er reproduserbar» – Jeg holdt nettopp et et et foredrag ved Cambridge om forskningsmetode En forsker sa til meg med et et smil: «Da jeg la meg i i i i går var var jeg jeg ikke ikke trøtt men det var var ikke ikke noe stress fordi da jeg jeg jeg tenkte på reproduserbarhet sovnet jeg jeg med en en gang » Om et tidsskrift stiller krav til til publisering av av data og kode kan det hende at at forskeren heller går til et et et annet tidsskrift Odd Erik Gundersen For noen år tilbake skrev Gundersen en en en en kronikk i i i i i i Morgenbladet om temaet – Det var merkelig stille etter kronik ken Når det kommer til til stykket i i i i i en en en hektisk forskerhverdag er er er er er jobben med å å offentliggjøre data og og koder omstendelig og og tidkrevende for ikke å si kjedelig AI har en kultur for deling Kanskje er er er er det det en fare for at også publika sjoner
som stiller krav om om om dette kommer i i i i i i i kategorien «kjedelig» – Om et et tidsskrift stiller krav til til publi sering av av data og kode kan det hende at at forskeren heller går til annet tidsskrift fordi det er er er er er er er mindre jobb å å publisere der Dette gjør at ingen tidsskrifter stiller krav om om dette Jeg mener det det er er er er er er finansierings institusjonene som sitter med nøkkelen til Maria Zalm er redaktør og job- ber med å å undersøke påstander om juks og feil i i i i i tidsksriftene til Public Library of Science (PLOS) Foto: privat
å stille krav om reproduserbar forskning konstaterer Gundersen På hans fagområde som er er er er er er AI (kunstig intelligens) er er er er det imidlertid en en kultur for deling Det første internettidsskriftet med åpen tilgang innenfor AI AI The Journal of Artificial Intelligence Research (JAIR) kom allerede for for 30 år siden – Kulturen for for deling støttes også av de de de de store firmaene fra Microsoft til til Google Det har har ført til til at at utvikling av AI har har gått fort de de de siste årene Alle ser at at de de de er er tjent med det Også Gundersen kommer inn på noen av skjærene i i sjøen når det gjelder åpenhet
om data og kode Det trengs gode syste mer for for for hvor de de de skal lagres Hva gjør for for for eksempel en en en en forsker som har data på på på en en en en server på på på nettsiden sin på på på NTNU men som får seg jobb ved UiO? Kan vi vi sikre at at de de de lagres for evig? Hjelper det at at koden er er er publisert når man kanskje ikke kan kan få kjørt den på nye datamaskiner?
Tidsskrift innfører sjekkliste
Gundersen sitter selv i i i i i redaksjonen for for tidsskriftet JAIR og forteller at fra i i i i i i vår skal de innføre flere nye grep for for å å bedre publiseringsetikken Det første er er er er at at artikkelforfatterne må gå gjennom en en en sjekkliste
hvor de de blant annet svarer på spørsmål om metode Fagfellene får også sjekklisten utlevert for å å å å kontrollere at det er utført Når artikkelen er er akseptert utgis en en form for for stempel stempel som belønning i i i i i i i tillegg – Deling av data gir ett stempel stempel stempel Har en en delt kode får får en en en en nok et et et stempel stempel stempel Et tredje stempel stempel får får en en en en om noen andre har sjekket data og funnet ut at at forskningen er er er repro duserbar De som har reprodusert resulta tene blir oppfordret til å skrive en en en artikkel om om det forklarer Gundersen Han beskriver tiltakene som ganske revolusjonerende Men det er er er er ikke gjort over natta – Det trengs mange endringer i i i i i publise ringssystemet Mitt råd er er er er å å å å ikke gjøre alt på en en en gang Folk generelt og og dermed også forskere liker ikke endring så så man må ta det gradvis FORSKNINGSETIKK | | NR 1 | | 2022
23