Page 22 - Forskningsetikk 1-2022

Dersom forskningen gjøres gjøres mer trans­ parent og dataene gjøres gjøres tilgjengelige
– – noe Bjaalie beskriver som at at «tåkeskyen forsvinner i i i i i i i i solen» – – vil utfordringene med data komme til til syne og og bli håndtert til til beste for for forskningen og og samfunnet EBRAINS for åpenhet
Bjaalie synes det er tankekors at publise­ ringssystemet nesten drives på samme måte som det det det gjorde da da det det det oppsto for 300 år siden I dag er er er er er det det det derimot en en en stor industri Senere forbedringer er er er er er er fagfelle­ evaluering (20 århundre) og økt bruk av digitale ressurser knyttet til publikasjo­ nene (21 århundre) Heldigvis er er er er det flere gode inter­ nasjonale initiativer til infrastruktur for datadeling der data data sampubliseres med publikasjonene – Finansører av forskning verden rundt har sluttet seg til FAIR­prinsippet (se fakta­ boks på forrige side) Men de de faktiske kravene til til å å gjøre data tilgjengelig vari­
erer fortsatt mye og finansører strever med med å sette tydelige nok krav Selv er er er Bjaalie med med og leder det EU­ finansierte forskningsprosjektet Human Brain Project som bygger EBRAINS en infrastruktur for for hjerneforskning
og og og hjerneinspirert teknologiutvikling EBRAINS utvikler digitale verktøy og og og hjelper forskere til å samle inn analysere dele og og og kombinere hjernedata og og og utføre modellering og og og simulering av hjernefunk­ sjonen Sentralt i i i i i i dette står blant annet en en en ny organisering av metadata som gjør det det lettere å å finne forstå og gjenbruke hjernedata Redaktør som avslører fusk
Hva gjør gjør tidsskriftene selv? Variasjonen er er stor Maria Zalm forteller hvordan de de gjør gjør det i i i i i i i i Public Library of Science (PLOS) hvor hun jobber med publiseringsetikk som redaktør Ideen til PLOS startet
i i i 2000 da da 34 000 000 forskere fra 180 land signerte et et et brev der de de etterspurte endring og mer åpenhet
i i i i i i vitenskapelig publise­ ring I I 2003 lanserte de sitt første tidsskrift med åpen tilgang I I dag utgir PLOS PLOS 11 tidsskrifter tidsskrifter deriblant PLOS PLOS ONE som er er er er er blant blant verdens største åpne tidsskrifter tidsskrifter – PLOS krever at at alle data må være åpne det er er er er et et et et viktig prinsipp for for å å å å få mer transparens og etterprøvbarhet i i i i i i i i forsk­ ning Det løfter vitenskapens rolle i i i i samfunnet og og hjelper forskere å komme i i i i kontakt med hverandre samarbeide og og få nye ideer sier Zalm Jobbhverdagen hennes går med til å å å grave seg ned i i i i i påstander om om juks og andre kritikkverdige forhold som dukker opp i i i i i i etterkant av at artiklene er er er er er er publisert Sakene er er er er ressurskrevende og og kan kan ta lang tid å å behandle Grunnen til at Zalm og og kollegaene kommer på banen etter publi­ sering er er er er er at mange av av avsløringene og og klagene oppstår først da Det peker også på utfordringen med at det er er er begrenset hvor grundig fagfellene kan gå til verks Mellom 2018 og 2020 fikk PLOS hen­ vendelser som gjorde at de de de de de måtte under­ søke 1 1 prosent prosent av av de de de de de de publiserte artiklene 0 13 prosent prosent av av disse igjen hadde så alvorlige mangler at at de de ble trukket tilbake – Grunnen kan være alt fra plagiat til til feil datagrunnlag Men det er viktig å huske at at svært mange av disse sakene ikke er er gjort med vond vilje men men skyldes menneskelige feil påpeker Zalm Etterlyser opplæring og kunnskap
«Så åpent som som mulig så lukket som som nødvendig» er er er er Forskningsrådets policy for åpne data Det er er er er er flere dilemmaer knyttet til til til å å å gjøre forskningen mer mer åpen I en en en en del tilfeller kommer hensyn knyttet til til til sikker­ het
het
het
personvern opphavsrett immaterielle rettigheter og forretningshemmeligheter
i i i i i i i i konflikt med målsetningen om økt åpenhet
heter det i i i i i policyen PLOS­redaktøren har for eksempel selv erfart at at det ikke alltid er er er praktisk mulig å publisere alle data – Jeg tok en doktorgrad i i i fi strukturell biologi der jeg kunne lage 300 000 filer på en en dag for for kun kun ett enkelt protein forteller hun Et annet spørsmål er om data kan misbrukes Da Zalm jobbet i i i i i i et et et tidsskrift om pediatri var en en en en del av jobben hennes å sikre at at bildene ikke kunne brukes i i i i i i fi barnepornografi Overgangen til til digitale data og og og bilder har også ført til til et et et langt større omfang og og at det er er lettere å å forfalske Jan G Bjaalie synes det er er et et et tankekors at publiseringssystemet drives på nesten samme måte som for for 300 år år siden Her deltar han på årskonferansen til De nasjonale forskningsetiske komiteene Foto: Ingrid S Torp / FEK
22 22 FORSKNINGSETIKK | | NR 1 | | 2022