Page 28 - Forskningsetikk 1-2023

BOKOMTALE
Hvordan kan vi bli bedre versjoner av oss selv?
Enhver dyktig endringskonsulent, bedriftsleder og medarbeider vet det. Egil Drillo Olsen og Nils Arne Eggen viste det i praksis: Hvis man spiller hverandre gode, blir både laget og hver enkelt spiller bedre. Kan dette også gjelde i forholdet mellom mennesker og dyr?
TEKST LARS RISAN, antropolog, idehistoriker og forfatter
Kan vi spille hverandre gode i felles- skap hvor ikke alle individene er mennesker? Vinciane Despret
mener det, og hun viser oss hvordan, i en norsk oversettelse av en liten bok skrevet i lett tilgjengelig sakprosa.
Belgiske Despret er både psykolog og filosof og er en del av en vitenskapsfiloso- fisk retning som kritiserer en bestemt form for «realisme» innen studier av dyr og mennesker.
Før andre verdenskrig ble behavioris- men etablert som teori innen psykologien. Etologien, læren om dyrs adferd, ble etablert som disiplin innenfor biologien. Begge retningene ønsket å studere adferd hos dyr og mennesker som resultater av rene input-output-mekanismer. I behavio- rismen var det «stimulus» som utgjorde input, i etologien var det «instinkter». Output var en «adferd».
Begge retningene kunne anerkjenne at mennesker og dyr (i ulik grad) hadde et indre liv av tanker og følelser. Men dette indre livet kunne ikke studeres objektivt. Det eneste vi kunne si noe objektivt om, var «input» og «output», og dette var også tilstrekkelig for å forstå mennesker og dyr.
Urealistisk realisme
For å studere effekten av instinkter og stimulus måtte forskerne prøve å sikre
seg at forsøkspersonene og dyrene ikke fortolket eksperimentene «subjektivt». Despret referer til psykologen J.B. Watson, som i 1907 ville studere rotters reaksjon
på lyder. Hans metodiske «problem» var imidlertid at rottene også så med sine øyne og følte med sine værhår.
Så psykologen ødela rottenes øyne,
og rev ut værhårene deres. Nå reagerte de garantert på lyden, mente Watson. Han kunne dermed studere rottene «objektivt», for han hadde etter beste evne omskapt disse subjektene til objekter. Det er tydelig for oss alle i dag at denne «objektiviteten» ikke har noe med realisme å gjøre.
Tre faser
Desprets har intervjuet husdyretologer og fulgt forskningen deres, og med det har hun forfulgt endringer i studiet av dyrs adferd. Tre faser er tydelige, selv om man kan finne enkeltforskere som ikke passer inn i denne periodiseringen (periodene er navngitt av undertegnede):
• «Behaviorismens glanstid», ca. 1900–1970.
• «Oppdagelsen av dyrs smerte»,
ca. 1970–1995. Lab-teknikere i dyre- forsøk ser dyrenes smerte. Paradigmet er fortsatt behavioristisk, for smerten studeres adferdsmessig og behandles som en reaksjon på et stimuli. Men dyrevelferd blir et tema.
• «Oppdagelsen av dyrs subjektivitet», ca. 1995 til i dag. Smerte – eller fravær av smerte – begynner å bli forstått som skrekk og glede, og dyrene tillates å bli bevisste, fortolkende subjekter.
28 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023
TITTEL
Tenke som en rotte (Penser comme une rat)
FORFATTER
Vinciane Despret
UTGIVER
H//O//F forlag
UTGIVELSESÅR
2022
ANTALL SIDER
169
ISBN
9788284170077