Page 5 - Forskningsetikk 1-2023

Skal sende kreftceller på romferd
Et norsk prosjekt skal sende organoider ut i verdensrommet. Biobanken som lager og leverer dem, tenkte seg godt om før de gikk god for ferden.
Det tok fire år med forklaring og diskusjon før nonprofit- biobanken HUB Organoids
i Nederland ga meg tillatelse til å bruke deres organoider i mitt prosjekt.
Det forteller Tricia Lynn Lois Larose, forsker ved Universitetet i Oslo og leder for prosjektet Tumors in Space. Organoi- der er forenklede miniversjoner av orga- ner. Laroses mål med å sende dem på romferd er å undersøke hvordan vektløs- het og kosmisk stråling påvirker vekst og utvikling av kreftsvulster.
Først skal man utvikle spesialdesignede minilaboratorier og teste konseptet og utstyret grundig. Deretter vil forskerne sende prøver fra fire pasienter til Tian- gong, den nye kinesiske romstasjonen. Der skal prøvene være i 31 dager. Prosjek- tet er finansiert av Den europeiske rom- fartsorganisasjonen (ESA) med støtte fra Norsk Romsenter.
– Det er litt rart å drive med denne typen forskning. Vi har jo ikke spurt pasientene direkte, altså de som har donert sine kreftceller: «Kan vi sende cellene dine til verdensrommet?» sier Larose.
– Føler meg trygg
Kreftforskeren har ikke selv sett sam- tykkene som hører til organoidene hun bruker. De befinner seg hos biobanken.
Slik Magasinet Forskningsetikk skrev i forrige nummer, vurderer heller ikke
TEKST KRISTIN S. GRØNLI
Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) om forsk- ningen er i tråd med samtykkene.
– På samme måte som Norge har Nederland et strengt regelverk for å beskytte pasienter som deltar i forskning. Jeg føler meg trygg når jeg bruker mate- riale derifra, sier Larose.
Vi har jo ikke spurt pasien- tene direkte, altså de som har donert sine kreftceller: «Kan vi sende cellene dine til verdensrommet?»
Tricia Lynn Lois Larose
I dag kan en hvilken som helst menneske- celle bli omprogrammert og dyrket til stamceller. Disse kan i sin tur gi opphav til alle kroppens celler og til organoider.
Både stamceller og organoider har blitt salgsvare. Biobanker i utlandet henter inn celler fra donorer for så å bearbeide og dyrke dem til cellelinjer og organoider. Forskere i Norge er blant kjøperne.
Noen ganger er det vanskelig å vurdere om forskeres planlagte bruk av slikt materiale er i tråd med det donorene har godkjent. Dagens praksis er at vurderin- gen gjøres av biobankene – ikke av for- skerne selv.
Vil bremse kreft
I prosjektet Tumors in Space er Larose på jakt etter biologiske mekanismer som kan bremse eller stoppe veksten av kreft. En av hypotesene er at lite gravitasjon vil hem- me kreftveksten. Om dette slår til, og de genetiske mekanismene identifiseres, kan dette kanskje åpne for nye måter å bremse kreft på – hos pasienter med beina på jorda.
Men ikke bare det: Kosmisk stråling
er et stort problem både for dagens astro- nauter og for den fremtidige romfarten. Blant annet øker den risikoen for kreft. Larose planlegger forsøk som kan gi ny
Samme type organoider som i disse brettene skal sendes ut i verdenrommet. Foto: Ana Diaz Artiles
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023 5
SERIE: STAMCELLEFORSKNING. DEL 4 AV 4