Page 6 - Forskningsetikk 1-2023

Organoider håndteres ved biobanken HUB Organoids i Nederland. Foto: Babet Hogervorst / HUB Organoids
Teknologien og bruken av den utvikler seg så raskt. Det tar mye lengre tid å nå en felles forståelse av etikken rundt det hele. Tricia Lynn Lois Larose
Sa først nei
– Selv om man har bredt samtykke, så er det viktig å spørre seg «hvor bredt?». Bredt nok til at man kan bruke cellene utenfor jorden? Det er ganske bredt, sier Larose.
Hun føler seg likevel trygg på å bruke materialet på grunn av den lange og grundige prosessen med godkjenning av prosjektet i TCBio.
Forskningssjef Boj i biobanken opplyser at prosjektet først fikk nei fra TCBio. Medlemmene i etikkomiteen mente det var uklart hvordan forskningen skulle komme kreftpasienter til gode.
– Vi var kanskje ikke tydelige nok i første runde. Etter hvert fikk vi lagt frem hvordan prosjektet kan avdekke nye krefthemmende mekanismer som ikke vil kunne oppdages på andre måter nede på jorden, forteller Boj.
Til tross for et uvanlig prosjekt og en ny tilnærming som kanskje, kanskje ikke virker: Til slutt fikk Tumors in Space grønt lys.
– Om pasientene hadde visst hva cellene deres ble brukt til, tror jeg de ville vært positive til såpass annerledes og original forskning, sier Larose.
Selv om prosjektet er oppsiktsvekkende, representerer det likevel ikke den mest kontroversielle typen bruk av stamceller og organoider. Da finnes det bedre eksem- pler, slik Magasinet Forskningsetikk har skrevet om tidligere i denne serien: forskning på hjerneorganoider, kjønns- celler og blanding av dyr og mennesker.
– Teknologien og bruken av den utvi- kler seg så raskt. Det tar mye lengre tid å nå en felles forståelse av etikken rundt det
kunnskap om hvordan strålingen endrer gener, og hva slags reparasjons- mekanismer cellene tar i bruk. Hun håper dette kan få relevans for håndteringen av kosmisk stråling i romfart.
For HUB Organoids bød prosjektet til Larose på noen utfordringer. Før forskere får bruke selskapets organoider, må
prosjektene vurderes av en etisk komité ved University Medical Center Utrecht: The Biobank Research Ethics Committee (TCBio).
– De er kjent for å være strenge. Komi- teen representerer pasientenes interesser, forteller Sylvia F. Boj, biobankens forsk- ningssjef.
Omdiskutert konsept
Organoidene dyrkes fra kreftceller hentet ut ved ulike nederlandske sykehus. I likhet med mange andre aktører som selger stamceller og organoider i dag, baserer også HUB Organoids seg på brede sam- tykker. Donorer sier ja til at materialet kan brukes i bredt definert forskning
– i dette tilfellet kreftforskning.
For biobankene og forskerne gir dette
handlingsrom, men konseptet har vært omdiskutert. De som samtykker, skal nemlig vite hva de sier ja til (informert samtykke). Samtidig kan verken de som samtykker, biobanken eller forskerne vite omfanget av den fremtidige bruken. Ingen kan spå hvilke forskningsprosjekter som vil dukke opp.
Organoider om bord i en romrakett er sannsynligvis ikke det første nederlandske pasienter ser for seg når de donerer celler til kreftforskning.
Tynntarm-organoid fra mus. Cellemembranen
er farget med grønt, cytoskjelettet med blått og DNA-et med turkis. Bildet er tatt med mikroskop. Foto: Viola Lobert
6 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023