Page 2 - Forskningsetikk 1-2024

Elin Fugelsnes, redaktør
En av de største forskningsetiske utfordringene
i dag, er å opprettholde tillit til forskninga og
forskningsbasert kunnskap. Det sier forskning-
og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i
et intervju med Magasinet Forskningsetikk.
Samfunnet står overfor store og komplekse
utfordringer. For å løse dem, trenger vi forsknings-
basert kunnskap. Men det er ikke nok – vi trenger
også tiltro til denne kunnskapen, og til måten
den både blir framskaffet og brukt på.
Den ferske ministeren ser alvorlig på de
økende tendensene til polarisering og mistillit
til akademia og vitenskap i demokratiske
samfunn vi liker å sammenligne oss med.
Kan vi puste ut?
Flere rapporter og utredninger har dykket ned i
disse utfordringene. En rapport OsloMet ga ut i
2022, konstaterer at vitenskapen ikke er rammet
av en tillitskrise, og at folks tillit til forskning er
gjennomgående høy.
Samtidig slår rapporten fast at tilliten til
forskning synker markant når den beveger
seg inn på sterkt politiserte og kontroversielle
områder. Det samme gjelder når forskningen
interagerer tett med myndigheter, oppdragsgivere
eller eksterne interessenter, og når den er
finansiert av aktører som har egeninteresser
knyttet til forskningens resultater.
Covid-19-pandemien satte også folks tillit til
både myndigheter og forskning på prøve.
Foreløpige resultater fra en verdensomspennende
studie med utspring i Leipzig University i Tysk-
land er til en viss grad beroligende: På en skala
fra 1 til 5 lander målingen av tillit til forskere på
LEDER
Tillit, tiltro og troverdighet. Skal dette prege kunnskapen vi
bygger opp samfunnet rundt, er samspillet mellom forskning
og politikk avgjørende.
I tillitens grenseland
Følg oss på Twitter: twitter.com/etikkmag
3,62 i snitt, kategorisert som «moderat høy».
Norge havner litt under snittet, med en score på
3,52.
Dette betyr likevel ikke at vi skal senke
skuldrene og ta framtidig tillit for gitt.
Avstand og ansvar
Samspillet mellom forskning og politikk belyses
både i den tyske studien og i en annen fersk
kartlegging av tillit, innovasjon og politikk,
The Edelman Trust Barometer. Over halvparten
av respondentene i studien synes at forskere
bør være mer involvert i politikkutforming.
I tillitsbarometeret uttrykker mange på sin
side bekymring for at politikere har for mye
innvirkning på forskningen.
Statsråd Hoel sier at politikere må respektere
at forskninga skal være fri, og «holde fire
armlengders avstand». Samtidig mener han at
det finnes et skjæringspunkt der det er relevant
for forskere å engasjere seg i samfunnsdebatten
og for politikere å mene noe om forskninga.
Skal tilliten til forskning bevares, trengs det
både praktisk politikk og gode forbilder som
støtter opp under respekten for forskningas
integritet.
Hoels solide røtter i forskersamfunnet burde
gi ham et fortrinn når det gjelder evnen til å
ferdes trygt rundt dette utfordrende skjærings-
punktet. I sin nye posisjon har han nå også en
unik mulighet til å vise hva det betyr i praksis at
forskningen skal være fri.