Page 5 - Forskningsetikk 1-2024

Da jeg tok over som komitéleder i 2022,
overtok jeg også bare den metoden som
hadde vært vanlig å bruke, forteller Kari
Milch Agledahl.
Hvert år behandler komiteen vanligvis
mellom 15 og 20 klagesaker på søknader
om etisk forhåndsgodkjenning av
forskningsprosjekter. Får klager medhold,
er det nytt håp og ny runde i en regional
komite (REK), mens med avslag er løpet
kjørt. Det kan ha stor betydning for en
forskergruppe – eller en stipendiat.
Hesselberg overbeviste NEM om at
det var på tide å ta grep:
– Jeg syntes det var nokså overraskende
og bekymringsverdig at beslutninger
kan være såpass tilfeldige. Selv om Jan-
Ole hovedsakelig har studert vurdering
av forskningsprotokoller, gjelder de
samme utfordringene også andre steder,
sier Agledahl.
Hvis ingen går i fella …
Ingen av oss slipper unna. Uansett hvem
vi er, hva vi jobber med, og hvordan
hverdagen vår ser ut, går vi i stadig vekk i
fella – altså tankefella. Hvilken av dem
varierer. Det kan være selvsikkerhetsfella,
som får oss til å være sikrere enn det er
grunnlag for. Vi lar oss styre av følelsene
våre (følelsesfellen) eller henger oss opp i
det som bekrefter antagelsene våre
(bekreftelsesfella).
I tillegg finnes det en rekke andre
tankefeller. Kombinert med støy, altså
usystematiske variasjoner i beslutningene
våre, får vi det Hesselberg kaller beslut-
ningsfeil.
Men hvis vi samler oss i en gruppe,
fanges vel slike feil opp? Da klarer vi vel
å diskutere oss fram til noe som med
stor sannsynlighet er en god og riktig
beslutning? Niks, det er slett ikke sikkert,
fastslår Hesselberg.
I tillegg til alle fellene hver enkelt av oss
kan gå i, finnes det også en rekke feller
beregnet på større fangst. Evolusjonen har
for eksempel fått oss mennesker til å søke
harmoni og godt samspill – og derfra er
veien kort til gruppetenkningsfella. Der
kan det utvikles en overdreven optimisme
til det som oppfattes som den ledende
ideen eller teorien i gruppa. Informasjon
som går imot det gruppa står for, eller
tegn på at gruppa tar feil, overses.
Sosial loffing
Den amerikanske forskeren Elisabeth Piers
har tydelig vist at flere ikke nødvendigvis er
bedre – og at enighet ikke alltid er et kvalitets-
tegn. I et forskningsprosjekt plukket hun ut
25 av søknadene om prosjektmidler fra
National Institutes of Health (NIH). 12
eksperter fikk først i oppdrag å vurdere
søknadene individuelt. Så ble de delt inn
i fire grupper, som internt skulle gi en
vurdering av hver enkelt søknad.
I boka forteller Hesselberg hvordan
enigheten innad i hver gruppe som forventet
skyter i været etter diskusjonen. Men hva
med enigheten mellom gruppene? Der
skjer det motsatte! Etter at hver gruppe er
samlet og diskusjonen har gått sin gang,
synker enigheten på tvers.
Gruppetenkning i kombinasjon med
flere andre gruppefeller er forklaringen
på dette merkelige fenomenet, ifølge
Hesselberg.
Her snakker vi blant annet om sosial
loffing, altså å yte mindre enn man ville
gjort om man løste oppgaven alene, og
autoritetsfella, hvor man lar argumentene
til én eller flere i gruppa få uforholdsmessig
mye å si.
Et demokratisk problem
Hesselberg har selv erfart hvordan mye som
ikke handlet om selve søknadene, har blitt
avgjørende i en gruppeprosess.
– I diskusjonene kunne mange være
helt stille. De hadde hodet sitt helt andre
steder, tenkte kanskje på hva de skulle
– Forskningen er tydelig på at der det er menneskelige vurderinger, er
det mye inkonsistens, sier psykolog og forfatter Jan-Ole Hesselberg.
Foto: Elin Fugelsnes
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024 5