Page 4 - Forskningsetikk 1-2024

Beslutningsverging
Gruppas kraft har ført til absurde feilvurderinger i alt fra hverdagslige spørsmål til krig,
ifølge psykolog Jan-Ole Hesselberg. To nasjonale etikkorganer vil unngå å havne i fella og
tester ut nye måter å behandle saker på.
TEKST ELIN FUGELSNES
I mange ulike fora tas det ekstremt
viktige beslutninger som påvirker folks
liv direkte, men hvor selve beslutnings-
prosessen er veldig lite gjennomtenkt, sier
Hesselberg.
Hans erfaring er at mange bare kopierer
andre som gjør lignende oppgaver, eller
fortsetter i opptråkkede stier. Slik var det
i Stiftelsen Dam og Kavlifondets helse-
forskningsprogram før Hesselberg tok
over som henholdsvis programsjef og
leder og satte i gang en skikkelig
opprydding.
Til sammen deler disse stiftelsene ut
400 millioner kroner årlig. Hesselberg
skal sørge for gode og upartiske
avgjørelser om hvilke søkere som får
penger til sine prosjekter.
Noe av det første han gjorde da han
begynte i stillingen, var å finne ut hvor
enige ekspertene deres var i vurderingen
av søknadene. Bekymringsverdig uenige,
lød konklusjonen (se underartikkel).
Denne oppdagelsen fikk Hesselberg til å
begynne på en doktorgrad i beslutnings-
psykologi ved Universitetet i Oslo.
I 2022 ga han også ut boka Bedre
beslutninger: Om kreftene som påvirker
vurderingene dine og hvordan du tøyler
dem.
Komitélederens arv
Hesselbergs erfaringer og forskning har
inspirert, eller skremt, Den nasjonale
forskningsetiske komite for medisin og
helsefag (NEM), der han selv er et av 14
medlemmer.
– Jeg tror ikke det har vært reflektert så
mye over måten ting har vært gjort på før.
Det er lett å dilte etter eller bedrive sosial loffing når flere
skal ta en beslutning sammen. Foto: Shutterstock
4 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024