Page 23 - Forskningsetikk 1-2024

SERIEANMELDELSE
påstandene i varslene mot ham. Denne
dokumentaren går grundig inn i relevante
forskningsetiske og medisinsketiske
spørsmål. Den er også vist på NRK og
klaget inn til Pressens faglige utvalg.
Klagen er fremmet av Macchiarini selv
og forklarer hans ståsted og ankepunkter
mot mediedekningen.
Det er heller ikke første gang Benita
Alexander bretter ut «behind the scenes»-
historien i pressen. Den ga hun til Vanity
Fair i 2016, noe hun også forteller om i
Netflix-dokumentaren:
«Da jeg innså at han løy til meg om alt,
tenkte jeg at herregud, HERREGUD! Hvis
han lyver for meg på denne måten, er det
ingen sjanse i helvete for at det stopper
der. Det er ingen sjanse for at han ikke
også lyver på den medisinske og
profesjonelle arenaen. Da slår det meg at
jeg må fortelle min historie. Jeg må gå ut
offentlig. Det er mitt ansvar å la verden få
vite at dr. Paolo Macchiarini ikke er den
du tror han er.»
Det er kanskje nettopp det at trådene
samles, som gjør at Skandalekirurgen:
Kjærlighet under kniven oppleves ny,
lenge etter at historien om forsknings-
skandalen er kjent. De private og
profesjonelle trådene fremstår her som
uløselig sammenfiltret. Historien er
bygget opp for å vise hvordan verden
kan la seg lure av en som ønsker å bedra:
Løgnene starter som små og upåfallende.
Gjennom lang, lang tid eskaleres de til
det helt spektakulære. Men underveis
har løgnens publikum blitt numne.
Det store spørsmålet
Det er gjort flere studier som ser på
personlighetstrekk og selvrapportert
uredelighet i forskning. Tolkningen av
slike studier kan alltid diskuteres. Å hente
inn konklusjonene i en kontekst knyttet til
en enkeltperson er selvsagt fullstendig
uvitenskapelig.
Men når man ser en forsknings-
skandale utspille seg på skjermen, er
det fristende å skule til noen funn: En
nederlandsk studie (Tijdink et al.) fant en
positiv assosiasjon mellom machiavelliske
trekk og uredelighet. Oversatt til vanlig
norsk: En som i personlighetstester viser
sterkere tendens til å fri seg fra allmenn
moral enn snittet, har høyere sann-
synlighet for også å fri seg fra anerkjente
forskningsetiske normer.
I det minste kan slike studier gi oss
noen hypotetiske svar på spørsmålet
som står igjen som en filleristet grunnvoll
når de rettslige konklusjonene ruller
over skjermen i siste episode: Hvorfor?
Det nærmeste svaret serien selv gir, er
gjennom vitnesbyrd fra kvinnene
(spoiler alert: De er flere) i Macchiarinis
liv – de mener han selv trodde på det når
han sa at han kunne redde pasientene.
En av dem takker Gud for at han skal
operere sønnen hennes.
«Gud? Hvilken Gud?» repliserer
Macchiarini. Han løfter hendene og sier:
«Ser du disse? Dette er Gud.»
Feige ikke-handlinger
Så er det noe å lære, eller er det bare en
fryktelig, god historie? Mange kan nok
lære noe av Karolinska Institutets
omdiskuterte varslerhåndtering. Da det så
som svartest ut, vurderte en av varslerne å
ta sitt eget liv, forteller han.
Og for oss andre? Som SVTs journalist
Johannes Wahlström sier avslutningsvis
i serien: «Macchiarini solgte drømmer.
Men han kunne ikke solgt dem hvis det
ikke fantes noen kjøpere. Det er ikke
bare én manns bevisste onde handlinger
som gir dårlige resultater, det er også de
små, feige ikke-handlingene. De finnes i
hver og en av oss hele tiden.»
PS: Lurer du på hvordan rettssaken mot
Macchiarini endte? Det kan du lese om i
magasinet på nett, så slipper vi å ødelegge
spenningen for de som vil se serien uten å
vite konklusjonen. D.s.
Paolo Macchiarini lurte NBC-produsent Benita Alexander trill rundt på privaten.
Som kirurg var han pioner for transplantasjon av kunstige luftstruper – en
prosedyre som fikk fatale konsekvenser.
Foto: Netflix (bilde 1 og 2 f.v.) og Lina Alriksson / DN / NTB
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024 23