Page 25 - Forskningsetikk 1-2024

FORSKNINGSETISK HISTORIE
Motstand og bedøvelse
Den franske fysiologen Claude Bernard
(1813–1878) gjorde flere viktige opp-
dagelser om stoffskiftet, blant annet
gjennom viviseksjon. Mot midten av
1800-tallet var det likevel økende mot-
stand mot å skjære i levende dyr.
Bernard argumenterte med at vivi-
seksjon kunne redde mange menneskeliv
ved at relativt få dyr døde. Men konflikten
gikk helt inn i hans egen familie. Etter at
Bernard ble skilt fra sin kone Marie
Francoise, engasjerte hun seg sterkt i
kampen mot dyreforsøk.
I 1846 ble bedøvelsen oppdaget. Bernard
var blant dem som da begynte å bedøve
forsøksdyrene, og mye av kritikken mot
både ham og andre forstummet.
I 1876 kom også den første loven som
beskyttet forsøksdyr, i Storbritannia. Bak
initiativet stod Charles Darwin. Han
drev ikke selv med viviseksjon, men tok
til orde for et regelverk for smertefulle
eksperimenter på dyr. Han mente slike
eksperimenter skulle være lovlige, men
bare dersom hensikten var vitenskapelig.
Smerte kunne bare påføres dyret når
bedøvelse ville ødelegge eksperimentet,
og lidelsen skulle være så liten som
mulig.
Før århundret var over, begynte resul-
tatene å tikke inn: Louis Pasteur utviklet
vaksine mot rabies etter å ha studert hund
og hare – og deretter et middel mot difteri
etter å ha brukt marsvin og rotter som
forsøksdyr. Ingen kunne lenger trekke
nytten av dyreforsøk i tvil. Tusener av
menneskeliv ble reddet.
Har forsket på alle arter
Det er ikke mange arter som har styrt
klar av menneskers nysgjerrighet og
forskningslyst. Vi kjenner alle historien
om Pavlovs hund, som begynte å
produsere spytt når den hørte en bjelle.
Den hadde lært at når det ble ringt med
bjellen, kom det mat. Pavlov kalte det
betinget refleks og fikk Nobelprisen for
sin kartlegging av fordøyelsesprosesser.
De fleste har hørt om russiske Laika.
Hunden ble den første levende orga-
nismen som gikk i bane rundt jorda.
Det var aldri meningen at kapselen
skulle vende tilbake, og Laika døde i
verdensrommet. Senere har nær sagt alt
som kan krype og gå, fått seg en tur i
verdensrommet: katter, aper, mus, rotter,
tusenbein, frosk og vaktler, for å nevne
noen.
Særlig er mus og rotter blitt brukt som
forskningsdyr. Fordelene er åpenbare.
De er små og har rask reproduksjonstid.
Marsvin var så mye brukt at det engelske
ordet på dem, guinea pig, er blitt synonymt
med forskningsdyr. I Skandinavia og
Tyskland kaller vi det forsøkskanin, selv
om det ikke ser ut til at kaniner har vært
mer brukt i forskningen enn andre dyr.
Den tyske
bakteriologen Emil
von Behring ble tildelt
Nobelprisen i 1901
for sitt arbeid med
serumterapi, spesielt
mot sykdommen
difteri. Marsvin var
en viktig del av hans
eksperimenter. Foto:
Scherl / Süddeutsche
Zeitung
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024 25