Page 26 - Forskningsetikk 1-2024

FORSKNINGSETISK HISTORIE
Erstatte, redusere, forbedre
Først etter 1960 ble det ny fart i motstanden
mot dyreforsøk. Flere land vedtok nye
lover for å beskytte forsøksdyrene. De
fleste tok utgangspunkt i de tre R-ene som
William Russell og Rex Burch hadde
fremsatt i 1959: replacement, reduction
og refinement.
De to britene mente at alle som jobbet
med forsøksdyr, måtte bestrebe seg på å
erstatte forsøksdyr med andre metoder
dersom det var mulig, og redusere bruken
så mye som mulig. Og der forsøksdyr
måtte brukes, forbedre bruken sånn at
forsøket ikke behøvde å gjentas. Erstatte,
redusere, forbedre. Disse prinsippene er
i dag i bruk over hele verden og er inn-
arbeidet i den norske forskriften om
bruk av dyr i forsøk.
«Konsentrasjonsleir for hunder»
4. februar 1966 publiserte amerikanske
Life en fotoreportasje som skulle ryste
USA og sette behandling av forsøksdyr på
dagsorden over hele den vestlige verden.
Under tittelen «Concentration Camps for
Dogs» trykket magasinet en rekke groteske
bilder av avmagrede og vanskjøttede
hunder plassert i trange bur i bakgårder
fulle av skrot. De fant også en ihjelfrosset
hund blant de over hundre vanskjøttede
dyrene.
Da det kom frem at hundene var
vanlige familiehunder som var stjålet fra
eierne sine og skulle selges til medisinske
forsøk, var skandalen komplett. Det viste
seg at amerikanske forskere ikke var så
nøye på hvem de kjøpte forsøksdyrene
sine av – eller hvordan selgerne hadde
fått tak i dem. Reaksjonene i USA var
voldsomme, og the Laboratory Animal
Welfare Act kom på plass allerede
samme år.
Denne ukritiske handelen med for-
søksdyr kan sees som en grotesk parallell
til handelen med døde menneskekropper
i Edinburgh tidlig på 1800-tallet (se
artikkelen «Da drapsofre var god butikk»
i Magasinet Forskningsetikk nr. 1 2023).
Teknologi erstatter forsøksdyr
Ny teknologi tas stadig i bruk for å
redusere bruken av smertefulle dyre-
forsøk. Blant disse er ultralyd og CT for
å se inn i dyrene uten å skjære i dem,
dyrking av menneskeceller i reagensrør
og datamodeller for å teste virkningen
av for eksempel kjemikalier.
Blåskjell kan inneholde farlige giftalger.
Derfor har Mattilsynet en rekke test-
punkter langs kysten. Flere tusen mus
har hvert år blitt brukt i testingen, og
mange av dem har lidd en smertefull
død. Nå gjennomføres det aller meste av
denne testingen med kjemikalier.
I dag legges det stor vekt på dyrevelferd.
Ingen vil lenger kalle dyr for sjelløse
maskiner, og EU har en nullvisjon for
forskning på dyr. Likevel er det få som
vil hevde at vi skal slutte å bruke
forsøksdyr i morgen. Til det er de for
viktige for vår egen helse.
Samtidig knytter det seg store
kommersielle interesser til dyreforsøk.
Over 90 prosent av alle forsøksdyr i
Norge i dag er fisk. Så kanskje er det også
på tide med en språklig oppdatering og å
la forsøksfisk avløse forsøkskaninene
også der?
Kilder:
Asgeir Lorås og Øyvind Steifetten:
Dyreforsøk i et historisk perspektiv;
Vaughan Monamy: Animal
Experimentation; Wikipedia; Store
norske leksikon; Life Magazine;
Dyrevernalliansen; Mattilsynet
Over 90 prosent av alle forsøksdyr i Norge i dag
er fisk. Foto: Gorm Kallestad / NTB
I Skandinavia og Tyskland har forsøkskanin blitt synonymt med forsøksdyr, selv om det
ikke ser ut til at kaniner har vært mer brukt enn andre dyr. Foto: Shutterstock
26 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024