Page 20 - Forskningsetikk 2-2020

DIREKTØR FOR ETIKKJUBILANT:
– Vi skal insistere på forskningens grunnleggende verdier
Etter 30 år er forskerne fortsatt den viktigste målgruppen til De nasjonale forskningsetiske komiteene. Men i det siste har også mannen i gata meldt seg på.
TEKST ELIN FUGELSNES
Vi ser en veldig klar tendens til at
det er andre enn forskere som
henvender seg til komiteene i dag. Det kan være personer som selv er gjenstand for forskning, eller som har spørsmål rundt forskning de kjenner til, forteller Helene Ingierd.
I 2020 tok hun over jobben som direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene, FEK, og dermed også ansvaret for en godt moden 30-åring.
I Stortingsmeldingen Om forskning som kom i 1989, ble det foreslått å opprette nasjonale forskningsetiske komiteer innenfor hver av de tre fagområdene medisin, samfunnsvitenskap og humaniora,
og naturvitenskap og teknologi. Året etter var de tre komiteene NEM, NESH og NENT på plass.
– Primært har oppmerksomheten vår vært rettet mot forskere og forsknings- institusjoner. Med forskningsetikkloven (2006) ble dette også formalisert og lovfestet. Den store innsatsen i årene som kommer, må imidlertid også ligge i den bredere offentligheten, mener Ingierd.
Utfordrende samarbeid
Spørsmål om uredelighet og bekymring for om pågående forskning er etisk forsvarlig, går igjen i henvendelsene komiteene mottar fra mannen i gata,
forteller direktøren. Ofte handler det også om prosjekter hvor forskere samarbeider med aktører som ikke har forskning som sin primæraktivitet.
I denne typen prosjekter stilles det gjerne spørsmål ved troverdighet og interessene disse samarbeidspartnerne trekker med seg inn i forskningen, ifølge Ingierd.
– Hva tror du dette økte engasjementet skyldes?
– Én mulig forklaring er en økt bevissthet om at det finnes forskningsetiske normer som forskere må følge. Det kan altså være et godt tegn. Men engasjementet kan også være uttrykk både for manglende tillit til forskning og at det faktisk er en del prosjekter som det kan være grunnlag for å stille spørsmål ved.
Dynamisk etikk
Da komiteene ble opprettet i 1990, var rådgiving en av de viktigste oppgavene. Utvikling av forskningsetiske retnings- linjer for de ulike fagområdene var essensielt her. I 1993 utga NESH de første forskningsetiske retningslinjene i Norge, og siden har en rekke ulike retningslinjer kommet til.
– Retningslinjer skal være normgivende. De prøver altså å formulere hva disse forskningsetiske normene er og egentlig betyr. På basis av det kan vi gi råd og veilede, både i konkrete prosjekter og i mer prinsipielle spørsmål, forklarer Ingierd.
De fagspesifikke retningslinjene for NESH og NENT har blitt revidert flere ganger, og det utvikles kontinuerlig nye tematiske retningslinjer og veiledere.
De nasjonale forskningsetiske komiteene
• Et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet.
• Startet arbeidet i 1990. Det daværende Utdannings- og forskningsdeparte- mentet utformet mandatet og oppnevnte medlemmer.
• Lå under Norges forskningsråd til og med 2012. Ble selvstendig forvaltnings- organ i 2013.
• Komitésystemet ble lovfestet i Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (2006) og senere i Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (2017).
• Omfatter i dag totalt seks utvalg og komiteer.
• Skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer.
• Komiteer og utvalg skal være faglig uavhengige.
• En sentral oppgave er å veilede og gi råd til forskere.
• NEM og Granskingsutvalget er også klageinstanser, henholdsvis for vedtak fattet av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forsknings- etikk (REK) og lokale vedtak om uredelighet.
• Komiteene har et felles sekretariat i Oslo.
20 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2020