Page 22 - Forskningsetikk 2-2020

May-Len Skilbrei tror det vil være en vedvarende utfordring å holde en armlengdes avstand mellom de som finansierer forskning, og de som utfører den. Foto: Per Jørgen Ystehede / UiO.
Oppdrag for godt utført?
Er oppdragsforskning skadelig for tilliten til forskning, spurte en utredning i 2003. – Selvsensur, føringer og styring foregår i alle typer forskning, understreker komitémedlem May-Len Skilbrei i dag.
TEKST ELIN FUGELSNES
Det er ikke slik at oppdragsfors- kningssektoren er «dirty», mens vi i universitetssektoren er helt
rene, fastslår Skilbrei.
Hun er medlem i Den nasjonale
forskningsetiske komité for samfunns- vitenskap og humaniora, NESH. Til daglig jobber hun som instituttleder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
Refleksjonene hennes kommer i sammenheng med at Magasinet Forskningsetikk har trukket fram den 17 år gamle rapporten «Oppdragsforskning:
åpenhet, kvalitet, etterrettelighet». Var det slik at forskere kunne «kjøpes», og at oppdragsgivere kunne «bestille» de resultatene de ville ha? Og ville det i så fall være ødeleggende for folks tillit til forskningen?
Dette var blant spørsmålene De nasjonale forskningsetiske komiteene undersøkte på oppdrag fra Stortinget.
Én av fire hadde opplevd konflikt
En viktig del av utredningen var intervjuer med nesten 1300 forskere om hvordan de opplevde å arbeide på oppdrag.
– Ingen hadde systematisk undersøkt forskningsetiske spørsmål innenfor oppdragsforskning tidligere, forteller Matthias Kaiser. Han var sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og ledet utredningen.
I intervjuene oppga blant annet
27 prosent av forskerne at de hadde opplevd konflikt med oppdragsgivere i gjennomføringen av forskningen, særlig knyttet til spørsmål om data og metode. 14 prosent hadde opplevd konflikt i publiseringsfasen.
22 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2020