Page 21 - Forskningsetikk 2-2020

Når Helene Ingierd ser 30 år fram i tid, er hennes visjon at forskningen fortsatt spiller en avgjørende rolle i den politiske debatten og i samfunnet, og at folk har tillit til den. Foto: Ingrid S. Torp / FEK.
Dette illustrerer at forskningsetikken er dynamisk, ifølge direktøren.
– Forskningen og teknologien endres, og forskningens rolle i samfunnet endres. Dermed oppstår nye forskningsetiske utfordringer, forklarer hun.
Menneskeverd og selvbestemmelse
– Så hva er de største forskningsetiske utfordringene i dag?
– Nettopp dette med samarbeids- prosjekter mellom forskere og andre aktører er et felt vi jobber med nå. Alle aktører som driver med forskning, må ansvarliggjøres når det gjelder å gjøre forskningsetiske vurderinger, sier Ingierd.
Hun trekker også fram at forskningens langsiktige virkninger på individ og samfunn gjør seg stadig mer gjeldende.
– Det handler mye om hvordan forskningen brukes på sikt, og at bruken kan utgjøre en trussel mot blant annet menneskeverd og selvbestemmelse. Et eksempel er bruken av stordata, som er et tema FEK fordyper seg i nå, forklarer Ingierd.
– Dette krever gode refleksjoner i selve forskningsprosessen og i teknologi- utviklingen. Men også aktører som tar forskningen i bruk, må ansvarliggjøres, påpeker hun.
Vil bli mer synlige
NEM, NENT og NESH var fra begynnelsen av samlokalisert i Forskningsparken ved Universitetet i Oslo, men først i 1998 begynte de å profilere seg under et felles navn, De nasjonale forskningsetiske komiteer. Etter hvert har forskningsetikk- familien blitt utvidet med Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget), Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) og
Den etiske nemnda for patentsaker (Patentnemnda).
Faglig uavhengighet er helt vesentlig for komiteenes legitimitet. Helene Ingierd
Ingierd forteller at Kunnskaps- departementet ønsker en utvikling fra delvis fragmenterte, separate enheter til et mer helhetlig system med bedre faglig koordinering.
– Jeg tror det vil gjøre oss til en tydeligere og mer synlig aktør, som når ut
både til forskersamfunnet og offentligheten, sier Ingierd.
Samtidig er hun opptatt av å bevare komiteenes faglige uavhengighet.
– Faglig uavhengighet er helt vesentlig for komiteenes legitimitet. Jeg ser også at det er behov for separate komiteer med en fagspesifikk tilnærming.
– Viktigere enn noen gang
– Når man fyller 30 år, er det naturlig å skue tilbake. Men hvis vi ser 30 år fram i tid – hva er din forskningsetiske visjon?
– Det viktigste må være at forskningen fortsatt spiller en avgjørende rolle i den politiske debatten og i samfunnet, og at folk har tillit til den. Og så håper jeg at de etiske spørsmålene stadig anses som aktuelle og er gjenstand for brede diskusjoner, svarer Ingierd.
Hun forteller at komiteenes mål i stor grad handler om å legge til rette for at andre gjør gode forskningsetiske vurderinger. Men tendensene vi ser i dag, hvor stats- ledere framstår som vitenskapsfornektere, gjør forskningsetikken viktigere enn noen gang, ifølge direktøren.
– Vi skal insistere på forskningens grunnleggende verdier og være med og bygge tillit, fastslår hun.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2020 21