Page 24 - Forskningsetikk 2-2020

Da diskriminering ble et faktum
– Studien var en game changer som viste at diskriminering i arbeidslivet finnes, sier forsker Arnfinn H. Midtbøen. Men de fiktive jobbsøknadene som måtte til, var ikke uproblematiske etisk sett.
TEKST ELIN FUGELSNES
Spiller det noen rolle om du heter
Kamran eller Andreas når du søker
jobb i Norge? Ja, hvis du har et utenlandsk navn, synker muligheten til å bli innkalt til intervju med 25 prosent. Menn diskrimineres mer enn kvinner, og privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor.
Det kunne Midtbøen og forskerkollega Jon Rogstad ved Institutt for samfunns- forskning slå fast i 2012.
På pressekonferansen der funnene ble presentert, sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken at
han var både sint og bekymret over det han kalte «virkelighetens kvotering».
– Rapporten viser at vi kan legge bak oss spørsmålet om vi har et diskrimine- ringsproblem, men heller konsentrere oss om hva vi kan gjøre med det, fastslo han ifølge NRK.
Kunne samtykket vike?
Forskerne hadde oppnådd det de håpet på: viktige resultater med bruk av den metodiske «gullstandarden» i forskningen, på et område som Norge hadde altfor liten kunnskap om. For Midtbøen, som var helt
fersk forsker, var veien fram til målet både «vanvittig langdryg» og «ekstremt lærerik».
Forskerne ble tidlig klar over at det de planla, innebar mange etiske dilemmaer. De ba derfor Den nasjonale forsknings- etiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) om råd.
– Hovedspørsmålet var om kravet om informert samtykke var ufravikelig i forskningen det her var snakk om. Det skapte store diskusjoner, forteller Helene Ingierd, som var sekretariatsleder i NESH da saken ble behandlet i 2008/2009.
24 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2020