Page 35 - Forskningsetikk 2-2020

forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker.
Komiteen fastslo at en sterk avhengighet av petroleum på sikt ikke er bærekraftig. Da ble et sentralt spørsmål om samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene og petroleumsnæringen ville bidra til eller hindre en bærekraftig utvikling med omstilling til fornybar energi.
Tosidig samarbeid
Samarbeid med offentlige og private aktører blir sett på som en viktig del av universitetenes samfunnsoppdrag. Samtidig kan det være en utfordring for den frie og uavhengige forskningen, påpekte NENT.
– Det som kanskje var mest over- raskende, var at universitetene ikke hadde så god oversikt over omfanget av petroleumsforskningen sin, og hvem som finansierte den, sier Mikkelsen.
Komiteen ønsket også at universitetene i større grad tok opp overordnede spørsmål om egen rolle i kunnskaps- produksjon innen energi og klima.
Et uoversiktlig felt
Ifølge komitélederen viste det seg at Akademia-avtalen, som var utgangspunktet for henvendelsen, på mange måter var den ryddigste delen av saken.
– Avtalen var kontraktfestet og ganske åpen når det gjaldt hvilke summer det var snakk om og hvem som stod bak. Universitetene stod også ganske fritt til å velge både forskningsmetode og til en viss grad forskningstema, forteller Mikkelsen.
For øvrig fantes det små og mellom- store prosjekter finansiert av næringen, der oversikten var dårligere, forklarer han.
Men penger fra det offentlige er heller ikke uproblematisk i denne sammenhen- gen, understreket NENT i sin uttalelse. Svarene NENT hadde fått fra de aktuelle departementene, tydet på at de ikke var sitt samfunnsansvar bevisst når det gjaldt oljeforskning.
Undertegnet nye Akademia-avtaler
Olsen ved UiB beskriver olje- og gass- forskning som «en politisk ønskesak».
– En betydelig del av denne forskningen er betalt av det offentlige. Samtidig er en tredjedel av universitetets totale forskningsbudsjett tuftet på olje- og
gassinntekter, for eksempel gjennom skatteinntektene, påpeker han.
Disse forholdene må man ta med i betraktningen hvis man mener det er galt å ta imot penger fra olje- og gassrelatert industri, hevder rektoren.
Da NENTs retningslinjer ble revidert i 2016, ble det føyd til et helt nytt punkt: «Forskningen har et selvstendig ansvar for egen rolle i samfunnsutviklingen», heter det nå i retningslinjenes punkt 1.
I 2018 undertegnet UiB og fem andre universiteter, ikke uten debatt, nye femårige Akademia-avtaler med Equinor.
Radikalt endret
Seks år etter at saken ble behandlet, er det ingen tvil om at bærekraft og samfunns- ansvar er tydelig til stede på dagsordenen. Petroleumssaken har vært ett av flere tannhjul i denne prosessen, tror Mikkelsen.
UiBs forsknings- og utdanningsinteresser på klima- og energifeltet har blitt radikalt endret, i retning fornybar energi, forteller Olsen. Her har nok globale trender spilt
en viktigere rolle enn NENTs uttalelse, anslår han.
Men saken har helt klart hatt betydning for den forskningsetiske refleksjonen ved universitetet, fastslår rektoren.
– Vi tok en forskningsetisk diskusjon knyttet til et stort og viktig samfunns- spørsmål og vår rolle i den sammenheng. Det har hatt konsekvenser for vurderinger på andre forskningsområder også, ikke bare når det gjelder penger, men alle typer bindinger og føringer, sier han.
Komitéleder Mikkelsen er til daglig professor i kjemi ved NTNU. Han opplever at universiteter og forsknings- institusjoner har fått bedre oversikt over både petroleumsforskningen og prosjekt- porteføljen generelt.
– Strategier og langsiktige mål om bærekraft følges tydeligere opp. Større prosjekter må rapporteres og vurderes opp mot disse målene. Kontrakter er mer formalisert. Likevel tror jeg universitetene har et forbedringspotensial, sier han.
Rektor Dag Rune Olsen viser fram vindkraftforskningen ved Universitetet i Bergen til statsminister Erna Solberg. Foto: Bjørn Erik Larsen / Bergens Tidende / NTB.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2020 35