Page 7 - Forskningsetikk 2-2020

– Vent tre dager, Camilla
Arnoldo Frigessi har flere ganger spurt seg selv: Er jeg sikker nok?
Etter koronautbruddet jobbet statistiker Arnoldo Frigessi og kollegene i Folkehelseinstituttets
(FHIs) modellteam fra halv åtte om morgenen til midnatt, hver dag. Likevel var han bekymret for at det de leverte, ikke var godt nok.
– Hvis vi hadde jobbet med et vanlig forskningsprosjekt, ville resultatene vært dobbelt- og trippelsjekket. Derfor har jeg flere ganger spurt meg selv om jeg er sikker nok, sier Frigessi, som er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus.
Han og kollegene har bygd opp en modell som skal forutsi hvor sykdommen blir spredt. Modellen bruker mobildata fra Telenor til å analysere folks bevegelses- mønstre.
Måtte be kriseteamet vente
Folkehelseinstituttet (FHI) benytter modellen i sine prediksjoner. Blant annet er det den som ligger til grunn for reproduksjonstallet (R-tallet), som estimerer hvor mange personer en smittebærer i snitt smitter videre.
Modellteamet har vært på hyppige møter med FHI-direktør Camilla Stoltenbergs kriseteam, men det har hendt at Frigessi har måttet be dem vente. Det skjedde blant annet da forskerne fikk tilgang på noen data de lenge hadde ønsket seg. I stedet for å mate modellen med antall senger covid-19-pasienter okkuperte på sykehus, kunne de bruke data for antall nye innleggelser per dag.
– Vi ble veldig glade, for vi hadde hele tiden visst at det tallet forteller mer om smittesituasjonen, sier han.
Men da de matet tallene inn i modellen, skjønte de at den måtte forbedres.
– Da sa vi: «Sorry. Vi trenger to–tre dager for å korrigere dette.» Det var sikkert ikke greit, men sånn var det.
Usikkerheten ble viktig
Dette hendte i begynnelsen av mai. Den mest presserende perioden for forskerne var imidlertid tidlig i mars, da smitten
økte raskt i Frigessis hjemland Italia. Han estimerte at Norge lå 12–14 dager etter. Vanskelige beslutninger måtte tas på
kort tid.
– Alt var svært usikkert. Vi så for oss et intervall med en ganske rolig situasjon på den ene siden og en svært alvorlig situasjon på den andre siden.
Den store usikkerheten ble viktig, fordi den verste siden av intervallet var avgjørende for beslutningstakerne, forteller han.
– Politikere måtte spørre seg hvor mye det kostet hvis de tok feil beslutning.
Det beste estimatet
Et av spørsmålene under covid-19- pandemien har vært hvor stor andel smittede som ikke har symptomer. Når Frigessi og kollegene skal finne det beste mulige estimatet på noe slikt, leser de all relevant forskning. De prøver å finne de
mest troverdige studiene, og de ser på andre lands vurderinger samt meningene til leger og epidemiologer.
I dette tilfellet ble beste estimat
40 prosent: Altså kan en hel del mennesker trolig være smittebærere uten selv å merke symptomer. Dette tallet ble lagt inn i modellene. Men data og faglitteratur sjekkes igjen og igjen, og modellene revideres stadig.
Frigessi er glad det er politikere, og ikke forskere, som har ansvar for å ta beslutninger.
– I saker som denne har forskere en stor plass rundt beslutningsbordet. Men prediksjonene våre er usikre, og det gir politikerne et handlingsrom.
Slik skal det være, mener han. For det handler ikke bare om tall og statistikk.
– Også etikk og verdier er viktige når beslutninger skal tas.
I et vanlig forskningsprosjekt ville resultatene vært dobbelt- og
trippelsjekket.
Arnoldo Frigessi
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2020 7
TEMA: KORONAPANDEMIEN
Foto: Ola Gamst Sæther / Apollon UiO