Page 15 - Forskningsetikk 2-2021

TEKST SILJE PILEBERG ILLUSTRASJON DAVID PARKINS
Ålegge ut studier på nett før fagfel- levurdering er ikke noe nytt. Men innen medisin har det bare vært gjort i rundt fem år. Med pandemien økte omfanget raskt: Fra januar til mai 2020 ble det lagt ut over 50 000 preprints om covid-19, ifølge en oversikt publisert på nettstedet github.com av bibliotekarene Nicholas Fraser og Bianca Kramer.
Varsellampene blinker. Står forsknin- gens troverdighet i fare?
– Det er mulig at preprints skaper utfordringer for troverdigheten. Kvalitets- kontrollen er begrenset, og det kan være vanskelig for lekfolk å skjønne forskjellen på en preprint og en fagfellevurdert artikkel, sier Daniel Quintana, som er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Han mener imidlertid at fordelene veier opp for ulempene. Selv er han en ivrig bruker av preprint-plattformer: Han legger ut utkast til forskningsartikler, får tilbake- meldinger, retter opp og legger ut på nytt.
– Preprints har virkelig forbedret arbeidet og arbeidsflyten min.
D-vitamin mot covid-19
Preprint-plattformer er egne nettsteder der forskere kan legge ut arbeidene sine før de er fagfellevurdert. Noen av plattfor- mene er knyttet til tidsskrifter, som The Lancets «Preprints with The Lancet».
Problemene oppstår når de uferdige studiene tas ut av kontekst. Det skjedde med en studie som ble publisert på Preprints with The Lancet vinteren 2021. Her ble det hevdet at å behandle covid-19-pasienter med såkalt aktivert D-vitamin (caldifediol) kunne gi 60 prosent færre dødsfall og
80 prosent færre intensivpasienter.
Den britiske parlamentspolitikeren David Davis omtalte denne studien som «very important» i en Twitter-melding. I en senere melding oppfordret han til øyeblikkelig å ta medisinen i bruk i Storbritannia. Studien ble slått stort opp internasjonalt, også i NRK.
Kommentarfeltet på preprint-plattfor- men ble imidlertid raskt fullt av kritiske spørsmål, særlig om hvorvidt dette virke- lig var en randomisert studie, slik forsker-
ne hevdet. Etter en granskning bestemte tidsskriftet seg for å fjerne artikkelen fra nettstedet og legge ut en forklaring.
Studien var også sendt inn til fagfelle- vurdering i The Lancet. Der ble den refusert.
Deles fortsatt
John McConnell, redaktør for tidsskrift- avdelingen Lancet Infectious Diseases, omtalte episoden på Verdenskonferansen om forskningsintegritet i juni.
– Selv om vi har fjernet studien, fort- setter den å få oppmerksomhet. Folk re-tvitrer fortsatt David Davis’ opprinne- lige Twitter-melding. Fulltekstversjonen av studien har blitt sett nesten 160 000 ganger, og studien blir fortsatt nevnt i mediene, sa McConnell.
I juni hadde lenken til studien blitt tvitret eller re-tvitret nesten 26 000 gan- ger, la han til. Den var også blitt omtalt som «publisert i The Lancet». Men i realiteten hadde ikke tidsskriftet gjort noen kvalitetskontroll da den ble lagt ut.
– Det blir sagt at en løgn kan reise verden rundt på få timer, mens sannheten så vidt kommer seg på beina. Det tror jeg vi har sett i stort monn de siste 18 måne- dene, sa McConnell.
Både McConnell og Daniel Quintana framhever at fagfellevurdering heller ikke gir noen garanti.
– En dårlig fagfellevurdert studie kan skape enda større problemer for forsknin- gens troverdighet på lang sikt, mener Quintana.
McConnell påpeker imidlertid at preprints gjør at problemet øker i omfang. Under konferansen stilte han spørsmål ved om preprint-plattformene vil overleve pandemien.
Ingen kontroll på spredningen
Ragnhild Ørstavik, assisterende sjefredak- tør i Tidsskrift for Den norske legefore- ning, er også bekymret. Hensikten med preprints var at diskusjonen skulle foregå på preprint-plattformene, påpeker hun.
– Men i dag er mye diskusjon flyttet til sosiale medier. Da har man ikke kontroll på spredningen av forskningsresultater.
I tillegg plukker media opp saker fra preprint-plattformene og slår dem opp som nyheter.
– Hvordan kan dette imøtegås?
– Jeg tror det må imøtegås før resulta- tene har spredd seg. Det må komme tydeligere fram at disse resultatene er mer usikre enn andre.
Hun mener at den som formidler nyheten, har ansvaret for også å formidle usikkerheten – hvis nyheten skal formid- les i det hele tatt. Hun mener dessuten at vi allerede på skolen må lære om viten- skapelig metode og hvordan forskning kvalitetssikres.
– Men det er et vanskelig mål å nå, så jeg mener at ansvaret først og fremst ligger hos de journalistene og forskerne som formidler nyheten.
Ørstavik påpeker at det har vært en spesiell situasjon under pandemien. Under andre omstendigheter vil det gjerne haste mindre, og da bør man være forsiktig med å formidle foreløpige resul- tater, mener hun.
– I tillegg må tidsskriftene se betydnin- gen av å være raskere i sin behandling av manuskripter.
Preprints har virkelig forbedret arbeidet
og arbeidsflyten min. Daniel Qintana
Usikre langtidseffekter
Karin Magnusson er forsker ved Folke- helseinstituttet (FHI) og medforfatter av to preprints som har fått mye oppmerk- somhet. En av dem handlet om langtids- effekter av covid-19. Ifølge denne studien, som foreløpig ikke er fagfellevurdert, er langtidseffektene mindre enn du kan få inntrykk av i media.
– Etisk sett kan det være riktigere å gå ut med foreløpige funn enn å holde kunnska- pen for seg selv over lang tid, mener hun.
Langtidseffekter av covid-19 er noe beslutningstakerne trenger rask kunnskap om, ifølge Magnusson. Det har nemlig betydning for de politiske tiltakene.
Men for en tid siden ble hun kontaktet av en kollega som kommenterte at hun hadde skrevet om en preprint på Twitter. Han lurte på hva hun mente om preprints.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021 15