Page 17 - Forskningsetikk 2-2021

«Dette er en veldig viktig studie på vitamin D og covid-19. Funnene er utrolig tydelige», tvitret den britiske parlaments- politikeren David Davis i februar.
bruke TikTok eller Instagram, foreslår han. Der kan du også informere om eventuelle feil i egen forskning.
– Ville du ha et ansvar om det gjaldt en annen forskers resultater?
– Om jeg oppdaget noe, kunne jeg meldt fra og lagt ved en lenke. Det tar ikke mye tid. Men jeg synes ikke at vi har ansvaret for å søke opp andres feil. Vi skal derimot være grundige i eget arbeid.
Internasjonale retningslinjer
ASAPbio er en forskerstyrt, ikke-kom- mersiell organisasjon som jobber for åpenhet og innovasjon i forskningskom- munikasjonen. I 2020 gjennomførte de en spørreundersøkelse om preprints blant grupper som bibliotekarer, forskere og journalister. Ifølge resultatene var folks største bekymring muligheten for prema- tur mediedekning.
I ettertid har ASAPbio gjennom pro- sjektet Preprints in the Public Eye foreslått noen retningslinjer for kommunikasjon om preprints.
Blant annet oppfordrer de forskere til eksplisitt å påpeke at resultatene ikke har vært gjennom fagfellevurdering. De bør også prøve å presentere forskningen slik at funnene ikke kan feiltolkes, og de skal ikke overdrive funnenes betydning.
Journalistene oppfordres på sin side til å vurdere å forklare hva en preprint er, og hva fagfellevurdering innebærer. De bør
lenke til preprinten, de bør ikke referere til den som «publisert», og de bør ta med informasjon om studiens begrensninger.
Usikkerhet på timeplanen
Aysa Ekanger, rådgiver ved Universitets- biblioteket ved UiT Norges arktiske universitet, synes rådene er nyttige. Hun mener at både forskere, media, tidsskrif- ter, forskningsinstitusjoner og skoleverket har et ansvar.
– Forskningsinstitusjoner bør formidle metoder for framstilling av usikkerhet
i forskningen til studenter og ansatte. Ungdomsskoler og videregående skoler bør informere om konseptet vitenskapelig usikkerhet. Det er viktig at alle forstår hva dette er, og at forskeres usikkerhet om
enkelte ting ikke betyr at all forskning er feil, mener Ekanger.
Ragnhild Ørstavik tror at den videre utviklingen kan gå i flere mulige retninger.
– Hvis flere uriktige resultater spres, kan det selvsagt svekke tilliten til forsk- ningen, sier hun.
Men hun kan også se for seg det mot- satte: en mer åpen forskningsprosess, konstruktiv kritikk som tas til følge, og tydelig merking eller fjerning av resultater som ikke holder mål.
– Dette kan skape større forståelse for den vitenskapelige prosessen og den lange og ofte tunge veien fram til det vi kan betegne som sikkert og sant. Det kommer helt an på utviklingen fremover, sier Ørstavik.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021 17
Etiske retningslinjer
Ifølge retningslinjer fra De nasjonale forskningsetiske komiteene skal/kan forskeren
1) bestrebe seg på å påpeke eventuelle risiko- og usikkerhets- momenter som kan ha betydning for fortolkning og eventuelle anvendelser av forskningsfunnene
2) dele hypoteser, teorier og foreløpige funn med offentligheten underveis i et prosjekt, men (...) være varsom med å presentere foreløpige resultater som endelige
Kilder: Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (punkt 1) og Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (punkt 2)
Foto: Shutterstock.com