Page 16 - Forskningsetikk 2-2021

Forskere bør ha en offentlig plattform, som en blogg, der de også kan informere om eventuelle feil i egen forskning, mener Daniel Quintana.
– Hvis flere uriktige resultater spres, kan det selvsagt svekke tilliten til forskningen, sier tidsskriftredaktør Ragnhild Ørstavik.
Preprint
Et preprint er et ikke-fagfellevurdert manuskript som er lastet opp på en åpen nettplattform. Slik blir funnene raskt tilgjengelige for offentligheten, forskerne får større eierskap til ideen, og de kan få tilbakemeldinger fra kollegaer.
Kilde: artikkelen «Preprint er kommet for å bli» av Ragnhild Ørstavik
– Det er nok mange som er opptatt av dette, særlig den eldre garde, sier Magnus- son.
Generelt mener hun at preprint-publi- sering bidrar til åpenhet i forskningen. Alle kan ta kontakt og gi innspill, og forskningen blir bedre, forklarer hun.
Ekstra krav til forskere
Magnusson mener også at hastverket pandemien har medført, har gjort at hun selv og kollegaene er enda grundigere tidlig i forskningsprosessen. Mange versjoner av studier har sirkulert internt på FHI for å få kritiske innspill. Både når det gjelder metode og kobling av store registerdata, som hun selv jobber med, har de brukt interne forumer hyppigere enn ellers.
– Når du skal ut med resultater i pre- prints, og du vet at mange er interessert, og at det kanskje vil bli medieoppslag, stiller det ekstra krav til forskere på et tidlig stadium, poengterer Magnusson.
Hun og kollegaene er dessuten hele tiden åpne om at resultatene ikke er fagfellevurdert.
For å gjøre preprint-resultatene kjent har de hovedsakelig lagt resultatene ut på FHIs nettsider. Resultatene om senvirk- ninger ble imidlertid først sendt til et utvalgt medium.
– Vi ønsket å bidra til at resultatene, som innebar at langtidsvirkninger etter covid-19 antakelig er begrensede, faktisk fikk publisitet. Mediene har jo en tendens til bare å skrive om studier med skrem- mende resultater.
Nevnes i siste setning
Det var Aftenposten som skrev om saken først, under tittelen «Norsk studie med
2 millioner personer: De fleste får ikke senvirkninger av covid-19».
– At det var snakk om en preprint, ble først nevnt i siste setning i brødteksten. Synes du at det er godt nok?
– Ja, jeg synes at det holder å skrive dette ett sted i teksten. Populærvitenska- pelig formidling skal være kort og konsis. Men vi som forskere kan jo oppfordre mediene til kort å beskrive forskjellen på en preprint-artikkel og en fagfellevurdert artikkel.
Magnusson påpeker dessuten en styrke i FHIs datamateriale: FHIs resultater baserer seg på Beredskapsregisteret for covid-19, som består av opplysninger fra en rekke norske registre. Det omfatter to millioner nordmenn.
– Selv om funnene våre er foreløpige, vet vi at vi har gode data, og at vi har brukt gode metoder, og vi har et ansvar for å opplyse om det vi finner.
Ansvaret for å rette opp
Hvilket ansvar har egentlig forskerne når uriktige forskningsresultater spres i befolkningen? Bør de da gå ut og korri- gere egne, eller andres, resultater?
– Hvis jeg hadde sendt inn en preprint om et medikament mot covid-19 som senere viste seg ikke å holde mål, ville jeg
I dag er mye diskusjon flyttet til sosiale medier. Da har man ikke kontroll på spredningen av forskningsresultater. Ragnhild Ørstavik
følt et ansvar for å formidle det, sier Ragnhild Ørstavik.
Daniel Quintana er enig. Avhengig av hvilken feil det er snakk om, bør forskeren enten rette opp og informere om feilen på preprint-plattformen eller ta ned hele studien, mener han.
– En veldig bra ting med preprints er at det er mye lettere å korrigere feil. Er studien først publisert, er det vanskeligere.
– Men hva hvis resultatene allerede er spredt i offentligheten?
– Det er vanskelig, for ting sprer seg raskt. Men du bør prøve å rette det opp. Hvis en journalist har skrevet om det, kan du ta kontakt med den personen.
Han synes også at forskerne selv bør ha en offentlig plattform, som en blogg eller en åpen konto på sosiale medier. Forsker du på et tema som gjelder unge, kan du
16 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021