Page 31 - Forskningsetikk 2-2021

AKTUELT
Trekker tilbake
forskning på uigurer
To forskningsartikler trekkes tilbake etter mistanke om utilstrekkelig samtykke fra forskningsdeltaker- ne. Deltakerne var uigurer og forskerne kinesiske. Forskningen bygget på DNA-analyser av uigurene og ble publisert i the International Journal of Legal Medicine and Human Genetics. Tilbaketrekkingen kommer etter en kritisk artikkel i New York Times, ifølge Singapore News.
37 %
Mer enn en av tre innvandrings- og kjønnsforskere har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin. Rundt ti prosent har mottatt trusler.
Det var blant funnene i rapporten «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som ble publisert av Institutt for samfunnsforskning før sommeren.
Kilde: www.samfunnsforskning.no
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021 31
LESERINNLEGG
Til Wakefields forsvar
Thore K. Aalberg, cand.polit., utdanning innen homøopati og grunnmedisin og mangeårig styreleder i Norsk Homøopatisk Pasientforening
Hva ville skje hvis det viser seg at det finnes alternativer til vaksiner som både er effektive, bivirkningsfrie og ikke fører til dødsfall?
I Magasinet Forskningsetikk 3/20 var det en omtale av boka The Doctor Who Fooled the World. I den påstår filosofen og journalisten Brian Deer at Andrew Wakefield hadde økonomiske motiver for å være kritisk til MMR­ vaksinen. Det står også at han befant seg i et miljø der penger og anerkjen- nelse var høyt ettertraktet, og at han brøt nærmest enhver forskningsetisk norm.
Flere anerkjente medisinere, deriblant Ratajczak (1) og professor Midtvedt (2), har kommet til andre konkusjoner når det gjelder Wakefield enn det Deer gjør. Forsvarere av Wakefield hevder også at det tvert imot er Deer selv som har økonomiske motiver og nære forbindelser til legemiddelindustrien.
Det er fristende, når det gjelder diskusjonen om Wakefield, å trekke en parallell til hva som skjedde da Semmelweiss oppdaget at god hygiene kunne redusere dødsfall på fødeavdelinger. Han ble latterliggjort av dem som hadde definisjonsmakten på «sannheten».
Den medisinske historien er full av eksempler på behandlingsformer som virket før man kjente til blant annet vitaminer, bakterier og virus. Det er et kjent fenomen at vaksiner i verste fall kan medvirke til utvikling av vaksine- resistente muterte virus. For å unngå dette mener jeg man bør vurdere homøopatisk profylakse og behandling som et mulig alternativ.
Homøopati brukes til å behandle blant annet barnesykdommer, influensa og gul feber. I mange land er homøopati en del av de offentlige helsevesen, deriblant England. Under koleraepidemiene på 1800-tallet så parlamentet at de bydelene i London som tok i bruk homøopatisk medisin, hadde lav dødelighet. Samme erfaringer ble gjort under spanskesyken, men også
i moderne tid.
Medisinsk historie har ofte vist at det er ikke konsensus som bringer verden fremover, men forskerens evne og vilje til å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Det har Wakefield gjort når det gjelder vaksine. Fremtiden vil vise om han har et poeng.
1. Ratajczak, H.V. (2011): Theoretical aspects of autism. Journal of Immunotoxicology. 2. Skaftensmo, T. (2012): Folkefiender. Stavanger. Paradigmeskifte forlag.
Debattinnlegg kan sendes til redaktør: elin.fugelsnes@forskningsetikk.no
Illustrasjonsbilde: Tina Zhou / Shutterstock.com