Page 5 - Forskningsetikk 2-2021

Knut Ruyter, vitenskapsombud ved Universitetet i Oslo
«En kamp mellom sympati og distanse», Forskningsetikk nr. 4 2013
Denne artikkelen
husker jeg godt
fordi den manet til
ettertanke og
fordi jeg siden har
brukt den i undervis-
ning om forskeres rolle. «Vi må ikke bli aksjonister, da mister vi vår legiti- mitet som forskere», sa Hilde Lidén
i en kommentar til sitt eget forsk­ ningsarbeid med enslige mindre- årige asylsøkere. Men er det ikke motsatt, at forskere noen ganger bør bli aksjonister?
Det strider øyensynlig mot visse forskeridealer som nøytralitet, objektivitet og distanse, mens andre idealer har forsvunnet i bakgrun- nen, som betydningen av delaktig- het for å handle for forbedring. Hvis forskning også er et moralsk prosjekt, er det vanskelig å se at ikke også forskere har et moralsk ansvar for å handle – endog som aksjonis- ter. Uten å miste det grann legitimi- tet. Snarere tvert om, mener jeg.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021 5
Kristin S. Grønli, frilanser i Magasinet Forskningsetikk
«Stjernekirurgen som falt til jorden», Forskningsetikk nr. 1 2016 og «Prøvde å feie skandalen under teppet», Forskningsetikk nr. 3 2016
I 2011 var Paolo Macchiarini først i verden med å transplantere et kunstig luftrør. Stjernekirurgen arbeidet ved Karolinska Institutet i Stockholm. Problemet var bare at inngrepet ikke fungerte.
Til tross for at pasienter døde etter store lidelser, fortsatte Macchiarini
å operere og fortelle suksesshistorier. Dette er ei skikkelig skrekkhistorie om uetisk eksperimentell kirurgi og fusk i forsking.
Det verste er likevel all tildekkinga. Spesielt at ledelsen ved Karolinska pyntet på historien og forsvarte Macchiarini i flere år etter varslinger og ei gransking som konkluderte med uredelig forskning. Først etter en tv-dokumentar ble saken tatt på alvor av institusjonen. Hoderullinga i kjølvannet var av store dimensjoner.
I dag står Macchiarini tiltalt for grov mishandling i Sverige.
Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene
«God tro ikke lenger godt nok», Forskningsetikk nr. 3 2016
Sakene hvor forskere forteller om egen forskning og reflekterer rundt etiske utfordringer som oppstår, er generelt sett de jeg synes er mest spennende å lese. Men det ble altfor vanskelig å velge én slik sak! Jeg vil derfor trekke fram dekningen av den nye forsknings- etikkloven i 2017, som var et veiskille for forskningsetikken i Norge.
De nasjonale forskningsetiske komite- ene (FEK) mente at den nye loven hadde et uklart begrep om vitenskape- lig uredelighet. FEK var blant annet opptatt av at forskningsetiske saker ikke måtte reduseres til spørsmål om brudd med anerkjente forskningsetiske normer. Dette ville kunne overskygge viktige forskningsetiske diskusjoner knyttet til for eksempel ny teknologi. Ikke alle forskningsetiske normer handler om uredelighet eller formule- res som moralske påbud eller forbud.
Magasinet løftet fram disse perspektivene og de kritiske røstene fra komitesystemet.
MAGASINET FORSKNINGSETIKK 20 ÅR