Page 4 - Forskningsetikk 2-2022

Flere godkjenner
forskningen selv
De siste årene har flere institusjoner opprettet egne komiteer for forhåndsgodkjenning av forskning. – Det er rart at det ikke er enda mer utbredt, sier Erik Øiolf Sørensen ved NHH.
Silje Endresen Reme leder Forskningsetisk komité ved Psykologisk institutt ved UiO. Foto: Anders Bayer / OUS
Utenlandske finansieringskilder, samarbeidspartnere og publise­ ringskanaler krever i økende grad
godkjenning for forskning på mennesker. Det har ført til frustrasjon blant forskere som opplever at prosjektene deres faller utenfor vurderingssystemet som finnes
i Norge dag.
Løsningen for flere har blitt å hente
inspirasjon fra den amerikanske tradisjo­ nen med såkalte institutional review boards
TEKST ELIN FUGELSNES
(IRB) – det vil si egne organer for etisk godkjenning ved institusjon eller fakultet. De siste fem–seks årene har det dukket
opp minst seks slike instanser (se fakta­ boks) i Norge, og andre institusjoner snuser på muligheten. Flere aktører mener slike ordninger kan styrke institusjonenes arbeid med forskningsetikk.
Kronglete publisering
Forskningsetisk komité ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo hadde sin spede start rundt 2015. Ifølge initiativtager Anne Inger Helmen Borge var tidsskrifters krav om etikkgodkjenning utløsende.
Dette er fortsatt en vanlig grunn til at forskere tar kontakt, forteller dagens komiteleder Silje Reme Endresen. Hun har selv erfart at veien mot internasjonal publisering kan bli ekstra lang og kronglete uten de riktige papirene.
– Tidsskriftene har lurt på hvorfor i all verden jeg ikke kan vise til en etisk vurde­ ring. Da har jeg måttet gå mange runder, og blant annet bedt REK skrive en utred­ ning om hvordan systemet fungerer i Norge.
Snever lovtolkning
I USA er det lovfestet at mesteparten av forskning som involverer mennesker, skal vurderes av et IRB før oppstart. Nesten alle sykehus, universiteter og andre institusjo­
ner hvor det foregår forskning på mennes­ ker, har derfor slike organer.
I Norge er systemet for godkjenning bygd opp rundt sju regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Disse skal vurdere alle forsknings­ prosjekter som omfattes av helseforsk­ ningsloven. Vedtakene fra REK kan klages inn til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, NEM.
I tillegg finnes flere rådgivende instanser, men ingen av disse kan godkjenne eller avslå et prosjekt.
Det siste tiåret har norske forskere, deriblant Reme, uttrykt sin frustrasjon over at mye forskning på mennesker faller utenfor REKs ansvarsområde. Kritikken har særlig handlet om at REK har tolket helseforskningsloven for snevert. Loven retter seg mot medisinsk og helsefaglig forskning der formålet er å gi ny kunnskap om helse og sykdom – men hva er egentlig ny kunnskap, og hva er helse og sykdom?
– Jeg har forsket mye på arbeid og psykisk helse. Dette har irriterende nok alltid falt utenfor REKs mandat. Selv om prosjektet for eksempel har dreid seg om store mengder helsedata og vi har under­ søkt sårbare pasienter på sykehus, har vi blitt avvist fordi det er arbeid som har vært i fokus, sier hun.
4 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022