Page 5 - Forskningsetikk 2-2022

Risikabel forskning
I 2014 uttrykte professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole bekymring over at idrettsforskning havnet i et etisk tomrom, og at REK ikke lenger ville kikke dem i kortene. Dette hindret i sin tur publisering. Hallén ønsket nye lover
og nye nasjonale komiteer for prosjekter som ikke hørte hjemme i de eksisterende forskningsetiske komiteene.
Så, i 2017, trådte en ny forskningsetikk­ lov i kraft. Den var slett ikke svaret på Halléns etterlysning.
– Loven er utilfredsstillende, sier han.
Forskningsetikkloven stiller blant annet krav til institusjonene når det gjelder nødvendig opplæring i og kjennskap til anerkjente forskningsetiske normer. Det er bra, men utover det handler den i altfor stor grad om uredelighet, mener Hallén. Han synes også loven gir for lite veiledning om den praktiske utøvelsen av forsknings­ etikken.
Jostein Hallén var skeptisk til en intern godkjenningskomite ved Norges idretts- høgskole. Nå er han fornøyd med løsningen. Foto: Lisbet Jæhre / NIH
Helseforskningsloven, derimot, innehol­ der mange viktige presiseringer og punkter som er viktige å ha klart for seg, som deling av data og informasjon til deltagere, mener han.
– Den loven gjelder altså stort sett ikke for oss – men vi forholder oss til den likevel.
Hallén forklarer at mange av Idrettshøg­ skolens prosjekter handler om fysisk aktivitet i sammenheng med helse og sykdom og ofte involverer sårbare grupper. En idrettsforsker kan for eksempel ta en muskelprøve og legge inn venekateter på deltagere som skal sykle til de blir utmattet.
– Noe av det vi gjør her, kan gi betydelig større belastning, både mentalt og fysisk, enn det som gjøres ved helseforskningsin­ stitusjoner, påpeker professoren.
Kan forhindre alvorlige brudd
Idrettshøgskolen møtte opplevelsen av å bli avvist av REK på samme måte som Psyko­
logisk institutt: med sitt interne godkjen­ ningsorgan.
Hallén var i utgangspunktet skeptisk til en slik løsning, blant annet fordi han fryktet at vurderingen ikke ville bli uavhen­ gig. Nå, fem år etter opprettelsen, er han likevel godt fornøyd. Selv har han både sittet i komiteen og vært en aktiv bruker
av den.
Komiteen løser utfordringene med krav
fra tidsskrifter. Men kanskje enda viktigere, ifølge professoren:
Tidsskriftene har lurt på hvorfor i all verden jeg ikke kan vise til en etisk vurdering.
Silje Endresen Reme
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022 5
Intern godkjenning
Magasinet Forskningsetikk har identifisert seks lokale organer for godkjenning av forskningsetikk. Vi utelukker ikke at andre institusjoner har lignende ordninger.
• NHH: Institutional Review Board
• Norges idrettshøgskole (NIH): Etisk komité
• Fakultet for økonomi og samfunn ved Høgskulen på Vestlandet (HVL): Forskningsetisk komité
• Fakultet for læring, kunst og idrett ved HVL: Forskningsetisk komité
• Psykologisk institutt ved Universite- tet i Oslo: Forskningsetisk komité
• Handelshøyskolen BI: Ethics Review Board
Alle retter seg mot forskning på mennesker, med ulike presiseringer. Noen begrenser seg for eksempel til prosjekter som kan medføre risiko for skade eller belastning på deltagerne.
Om det er frivillig eller obligatorisk å få en forskningsetisk vurdering, varierer fra sted til sted.
Omfanget av vurderingen varierer fra prosjekt til prosjekt.