Page 7 - Forskningsetikk 2-2022

– I prosjektet er vi opptatt av at fakul­ tetene skal ha autonomi når det gjelder å finne løsninger som passer for sine fagmiljø, sier hun.
Handelshøyskolen ved NMBU er også blant dem som følger med på utviklingen og håper at universitet snart får på plass et eget organ for forhåndsgodkjenning.
Vil unngå for mye byråkrati
Lars Jacob Tynes Pedersen leder komiteen ved NHH. Han synes det er viktig å understreke at det er frivillig å henvende seg til komiteen. Omfanget av behandlin­ gen varierer også fra prosjekt til prosjekt.
– Dette skal ikke bli unødvendig byrå­ kratisering, slik vi ser at det er i USA. Det skal være drevet av etterspørsel, og ikke tres nedover hodene på folk.
– Tror du slike ordninger på sikt kan føre til at det blir obligatorisk for institusjoner
å ha egne etiske godkjenningskomitéer?
– Jeg vil snu på det og heller si at dette kommer fra utviklingstrekk vi ser, interna­ sjonalt og etter hvert nasjonalt, med ulike krav til utgreiinger om hvordan man håndterer data og forskningsetikk. Disse kravene kommer uavhengig av hva vi gjør. Om noe så er vi kanskje litt foran i feltet.
Han får støtte fra forsker Erik Øiolf Sørensen.
– Jeg synes det er rart at dette ikke har blitt enda mer utbredt, sier han.
Fastholder ønske om ny lov
Jostein Hallén ved Idrettshøgskolen vil ikke overlate spørsmålet til hver enkelt institu­ sjon – han vil fortsatt ha myndighetene på
banen. Han ønsker seg en egen lov som nærmest er en kopi av helseforsknings­ loven, men rettet mot all forskning på mennesker.
– Loven burde blant annet slå fast at ingen institusjon kan gjøre forskning på mennesker uten først å ha fått en uavhen­ gig etikkvurdering, sier han.
Nøyaktig hvilke krav som skulle stilles til organiseringen av en slik etikkvurdering, har han ikke helt klart for seg. Men han er overbevist om at det skal veldig lite til for
å lage en nyttig lov uten at noen kan klage på at ting blir vanskeligere.
– Tvert imot ville det bli en lov som kunne brukes til bevisstgjøring både i undervisningssammenheng og forskning – og som ville gjort Norge til et bedre sted for forskningsdeltagere, mener han.
Ingen hindring i UH-loven
Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) åpner for at univer- siteter og høgskoler kan opprette egne komiteer for å ivareta forskningsetikken, ifølge Kunnskapsdepartementet (KD).
og for naturvitenskap og teknologi (NENT) er to av de uavhengige etikkomi­ teene KD viser til. Sekretariatslederne for komiteene forteller at de regelmessig får forespørsler om godkjenning av prosjekter.
– Men vi skal bare gi råd, ikke godkjen­ ning, påpeker Vidar Enebakk i NESH.
I likhet med KD trekker sekretariatsle­ derne fram at forskningsinstitusjonene har det overordnede ansvaret for etikken. Derfor finnes det ingen nasjonal kontroll­ funksjon på disse områdene.
– Institusjonene må selv finne rutiner for å håndtere dette ansvaret. En IRB kan være en av flere løsninger, sier Thomas Østerhaug i NENT.
De nasjonale forskningsetiske komite­ ene (FEK) ser samtidig behov for å bistå institusjonene og arbeider med en veileder som skisserer ulike måter institusjonene kan ivareta ansvaret sitt på.
Magasinet Forskningsetikk har stilt KD flere spørsmål, blant annet om kjennskap til at institusjoner oppretter egne godkjen­ ningsorganer, og om eventuell respons på dette. Vi har også spurt om departementet ser for seg alternative løsninger.
KD svarer i en e­post at forskere og forskningsinstitusjoner har et lovfestet ansvar for å sikre at all forskning skjer
i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
«Vi har også faglig uavhengige etikkomi­ teer som skal rådgi og utarbeide retnings­ linjer for god forskingsetikk. Men, UH­ loven åpner også for at universiteter og høyskoler kan opprette egne komiteer for
å ivareta forskningsetikken», opplyser KD. Departementet legger til grunn at dette skjer innenfor de rammene lovene setter.
Finnes ulike løsninger
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022 7