Page 6 - Forskningsetikk 2-2022

Arbeidet med komiteen har gitt et løft når det gjelder hele bevisstheten om det forskningsetiske. Ingrid H.G. Østensen
– Den representerer en god korreksjon til forskerne, spesielt når det gjelder hvor­ dan vi informerer deltakerne. Hvordan deltakerne er informert, er ett av de viktigste etiske elementene når det gjelder forskning på mennesker, ved siden av at de ikke skal utsettes for unødig risiko.
Sosial ulikhet
Det er kanskje ikke overraskende at det blir opprettet slike organer i forskningsmiljøer som er tett på eller i grenseflaten til helse­ forskningsloven og REK­ene. De dukker imidlertid opp på andre områder også, for eksempel i miljøer for økonomiforskning som er tett på folks liv.
Et slikt organ finnes ved NHH, Norges handelshøgskole, med utspring i et miljø hvor forskerne har mål om å finne løsnin­ ger på sosial ulikhet – nemlig Centre for Experimental Research on Fairness, Ine­ quity and Rationality (FAIR).
Forskningsdekan Tore Nilssen vil ikke presse noen til å opprette en komité. Foto: UiO
– Vi er et senter for eksperimentell forskning og har dermed en del direkte kontakt med studiedeltakere. Da blir det spesielt viktig for oss å sikre deres integritet og interesser, forklarer Erik Øiolf Sørensen.
Han er forsker ved FAIR og var en av dem som tok initiativ til å opprette et IRB da senteret ble etablert i 2017.
– Vi ønsket å sikre en høy etisk standard, på samme måte som vi forsøker å holde høy standard på andre metodespørsmål. Prosessen med søknad til IRB fungerer som en anledning til å åpne diskusjoner om hva som er godt, riktig og nødvendig.
Også Sørensen og kollegene opplever at flere og flere tidsskrift og internasjonale samarbeidspartnere forventer å se referan­ ser til en IRB­vurdering.
– Nå kan vi lettere tilfredsstille slike forventninger, men dette var sekundært for oss. Jeg har heller aldri hørt om at noen har blitt nektet publisering fordi det ikke er en norm om IRB ved norske institusjoner, påpeker han.
Flere kilder Magasinet Forskningsetikk har snakket med, understreker at utviklin­ gen kan være positiv for forskningsetikken generelt. En av dem er Ingrid H.G. Østen­ sen, sekretariatsleder for Ethics Review Board ved Handelshøyskolen BI.
– Arbeidet med komiteen har gitt et løft når det gjelder hele bevisstheten om det forskningsetiske, fastslår hun.
Stor pågang
Mange komiteer opplever også stor pågang. Ved Psykologisk institutt har 24 søknader vært innom komiteen hittil i år. Andre fakulteter og institutter har også henvendt seg, men komiteen har måttet si nei av kapasitetshensyn.
Komiteleder ved NHH, Lars Jacob Tynes Pedersen, vil unngå unødvendig byråkratisering.
Foto: Ingunn Gjærde / NHH
Tore Nilssen er forskningsdekan ved SV­fakultetet, hvor Psykologisk institutt hører til. Nilssen kjenner til at flere miljøer ved fakultetet er interessert i tematikken. Selv er han ikke overbevist om at alle trenger en slik komité, og han vil i alle fall ikke presse det på noen.
– Jeg tror initiativet må være fagnært, og komme fra enkeltinstitutter eller forsk­ ningsmiljøer. Jeg sitter for høyt opp til å skulle ta en slik avgjørelse, men jeg kan legge til rette. Vi skal prøve å få i gang en diskusjon, sier han.
Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) pågår nå et større prosjekt rundt organise­ ringen av forskningsetikk. Prosjektet er en respons på at Riksrevisjonen i 2021 ga universitetene og høyskolene kritikk for ikke å ha gode nok systemer for å ivareta forskningsetikken.
To fakulteter har tidligere etablert hver sin forskningsetiske komite. Om alle fakulteter ved høgskolen bør ha en slik godkjenningskomité, er et aktuelt, men foreløpig uavklart spørsmål, forteller Anne­Mette Somby. Hun er fagansvarlig for forskningsetikk.
6 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022