Page 4 - Forskningsetikk 2-2023

Kringsatt av fiender Hvordan beskytter du forskningsdeltakere og samarbeidspartnere når landet du forsker i,
er autoritært – eller blir et krigsområde over natten? TEKST SILJE PILEBERG
Da Ukraina ble invadert i februar 2022, var Ukraina-forsker Michael Gentile rask med å stenge ned
nettsidene til forskningsprosjektet han jobbet med. Kollegene hans var i Kyiv, men ingen visste hvordan krigen ville utvikle seg. Om de ble anholdt av russere, kunne de risikere alvorlige konsekvenser hvis det ble klart at de hadde vært enga- sjert i prosjektet.
På denne tiden var Gentile hjemme i Sverige, der han bor. Men det var bare en måned siden han hadde kommet hjem fra
feltarbeid i byen Mariupol. I prosjektet så Gentile og de ukrainske kollegene blant annet på hvordan falske og Russland- vennlige nyheter preget hverdagen til folk i Øst-Ukraina. Dette undersøkte de både gjennom intervjuer og spørreundersøkelser.
– Prosjektet var politisk sensitivt. På dette tidspunktet var jeg glad for at vi ikke hadde etterlatt spor som kunne sette menneskene vi intervjuet, i fare, sier Gentile, som er professor i samfunnsgeo- grafi ved Universitetet i Oslo.
Men han var svært urolig for kollegaene.
– De hadde jo jobbet med tema som russiske styresmakter ikke synes noe om.
Verden er mer autoritær
For første gang på to tiår er det flere lukkede autokratier enn liberale demokra- tier i verden. Det viser en ny rapport fra Varieties of Democracy-instituttet ved Universitetet i Gøteborg. Tilstanden er tilbake til 1986-nivåer, noe som betyr at 72 prosent av verdens folk lever under autoritære regimer. Utviklingen har vært mest merkbar i Stillehavsregionen,
En skulptur avdukes i Kyiv i mai. Den skal symbolisere ukrainske krigsfangers styrke og håp. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB
4 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023