Page 5 - Forskningsetikk 2-2023

Marlies Glasius understreker at forskere ikke må sette seg selv eller andre i fare. Foto: privat
Øst-Europa, Latin-Amerika og Karibia. Marlies Glasius, professor i internasjo-
nale relasjoner ved Universitetet i Amster- dam, mener at dette i høyeste grad påvir- ker forskere som skal ut i felt.
– Det kan være vanskeligere å få forsk- ningsvisum, og man kan også bli utsatt for rene trusler. Vestlige akademikere blir påvirket, men de lokale enda mer. Jeg tenker på land som India og Tyrkia, men også Ungarn, sier hun.
I boken Research, Ethics and Risk in the Authoritarian Field fra 2018 skriver Glasius og kollegaer om hvilke etiske utfordringer forskere i autoritære regimer møter. Her nevner de blant annet risikoen for at forskningsresultater kan misbrukes av diktatorer eller autoritære regimer, faren for at formidling om forskningen kan hindre tilgang til områder, og utfor- dringer med å bygge tillit blant samar- beidspartnere og deltakere.
Det viktigste etiske hensynet er ifølge Glasius dette:
– Forskerne skal ikke sette seg selv eller folk de snakker med, i fare. De skal også ha en balanse, der de både kan publisere funnene sine og ha muligheten til å dra tilbake til felten hvis de ønsker det.
I hendene til sikkerhetstjenesten
Å ivareta de som inngår eller deltar i forskningen, er et viktig element i forskningsetikken. I retningslinjene fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) står det at forskerne skal sikre både konfidensialitet og anonymitet hvis dette er avtalt eller nødvendig av andre grunner.
Her må man ta spesielle hensyn i autoritære miljøer, påpeker Michael Gentile.
– Blir du anholdt av sikkerhetstjenes- tene i et land, kan de tvinge deg til å gi fra deg informasjon.
Han har selv erfaring fra feltarbeid i et land med autoritært og russiskvennlig styresett noen år tilbake. Der ble han en dag arrestert av sikkerhetstjenestene, som beslagla alle innsamlede data.
– Takk og lov hadde jeg ikke noe sensitivt materiale. For da var jeg helt i sikkerhetstjenestens hender.
Tok notater for hånd
Da Gentile startet forskningsprosjektet i Ukraina, hadde ikke de ukrainske forskerne mulighet til å bruke lydopptak-
appen som Gentiles arbeidssted krevde at de skulle bruke. Dette har Gentile vært glad for i ettertid. Appen oppfylte den norske lovens krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata, men det var ingen garanti for at den ville vært sikker i møte med en okkupasjonsmakt.
I stedet tok forskerne notater for hånd. Gentile ser på håndskrevne notater uten navn som mindre risikofylt.
– Risikoen er dårligere kvalitet fordi du kan gå glipp av noe informasjon. Men hvis du er rask med å sammenfatte de viktigste poengene etterpå, får du med det meste.
Ifølge Glasius og medforfatterne må forskere i autoritære områder ofte veie nøyaktighet og åpenhet på den ene siden opp mot vern av forskningsdeltakere og samarbeidspartnere på den andre. Dette kan handle om notater versus lydinnspil- ling, men det kan også handle om hvor- dan dataene skal lagres og eventuelt gjøres tilgjengelig i ettertid.
Risikoen for lagrede data
Fra ulike hold øker forventningen om at forskningen skal være åpen. DA-RT-prin- sippene – som handler om åpenhet og tilgang på data – har fått mer feste.
Michael Gentile hadde nylig kommet hjem fra feltarbeid i Mariupol da krigen brøt ut i Ukraina. Foto: Silje Pileberg
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023 5