Page 7 - Forskningsetikk 2-2023

Nerina Weiss har måttet ta stilling til store forsknings- etiske utfordringer på feltarbeid i Tyrkia.
Foto: Alf Tore Bergsli / FAFO
Hun kjenner ikke til tilfeller der etiske prosedyrer har stanset forskning som er under planlegging.
– Et problem som oppstår oftere, er at de som godkjenner forskningen, stiller krav som er umulige å oppfylle. Dette oppmuntrer til uklarhet om forskningen, heller enn åpenhet.
Fristelsen til å ringe
Michael Gentile var trygt hjemme i Sverige da Ukraina ble invadert. Selv om det ikke står nedfelt noe sted, opplevde han et ansvar for de menneskene han kjente, både kollegaer og forskningsdelta- kere. Byen Mariupol, der han hadde vært på feltarbeid en måned før, var en viktig målskive for Russland.
– Jeg måtte stå imot fristelsen til å ringe. Fristelsen var stor, sier han.
Skrev han en tekstmelding med «Slava ukraini», slik mange på dette tidspunktet gjorde, kunne han sette mennesker i stor fare.
– Man må tilby sin hjelp på veldig forsiktig vis, og fremfor alt på et apolitisk vis.
Noen sendte han en enkel tekstmelding til om at de skulle si fra om de trengte hjelp. Andre prøvde han å få tak i gjen- nom kontakttelefoner til folk som hjalp mennesker å komme seg ut av Mariupol.
I dag vet han at noen av dem han har intervjuet, er døde. Men de fleste av forskningsdeltakerne, og alle samarbeids- partnerne, er i live.
To ganger har han selv kjørt til grensen for å hente familiene til folk han kjenner. Har forskere et etisk ansvar for å følge
opp mennesker de jobber med, når de over natten går over til å leve i en livsfarlig situasjon? Michael Gentile sier det slik:
– Ja, innenfor rammen for det som er, eller ser ut til å være, praktisk mulig. Men ansvaret som sådan er ikke forsknings- etisk, det er bare medmenneskelig.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023 7
Tips til deg som skal jobbe i autoritære miljøer
• Bruk tid på å forstå samfunnet du skal studere. Å snakke om hvor man er født, eller om man har bil, kan være uproblematisk for noen – i andre tilfeller kan samme informa- sjon sette folk i forlegenhet eller fare.
• Snakk med folk som vet mer enn deg. De kan hjelpe deg til å vurdere hvor du kan støte på utfordringer.
• Bruk forskningsetiske refleksjoner som et verktøy for å forstå samfun- net du forsker i, enten det er nært eller fjernt, historisk eller nåtidig.
• Gjør alltid grundige etiske vurderin- ger. Hvis mer forsking legges på i prosjekter som en ettertanke, og man hopper over de etiske vurde- ringene, går det lett galt.
• Husk at du skal kunne publisere funnene dine, og planlegg for hvordan du kan gjøre det på en måte som er trygg for forsknings- deltakerne og deg selv.
• Tenk i oppstarten gjennom hvorvidt dine forskningsfunn kan bli nyttig informasjon for diktatorer eller autoritære regimer. I så fall kan det være nødvendig for eksempel å utelate spesifikke detaljer eller legge inn ekstra tid mellom datainn- samling og publisering, slik at informasjonen «går ut på dato».
• Jobber du i et samfunn med risiko for represalier, pass på ikke å sette andre i en vanskelig situasjon ved å videreformidle informasjon du får. Respekter samtidig folks rett til å ta valg på egne vegne.
• Ved internasjonalt samarbeid er det spesielt viktig med tidlige avklarin- ger av spørsmål, for eksempel for å sikre at man forholder seg til forskningsdeltakere på en måte som alle i samarbeidet er komforta- ble med.
Kilder: Heidi Østbø Haugen, leder i NESH og professor i Kina-studier, og Marlies Glasius, professor i internasjonale relasjoner