Page 22 - Forskningsetikk 2-2024
P. 22
Debatt
Dette innlegget er et tilsvar til kommentaren «Hvilken risiko skal forskningsdeltagere utsettes for?» på s. 20.
NEM på ville veier
En komité, oppnevnt av staten, kan ikke forhåndsgodkjenne et journalistisk prosjekt. Det er ødeleggende for demokratiet.
TEKST SIRI GEDDE-DAHL, redaksjonssjef for Dagbladets gravegruppe
Helsetilsynet har nå fastslått at ytringsfrihetsvernet i Grunn loven står over helseforsknings
loven. Artikkelserien «En syk skinasjon»
i Dagbladet er ikke forskning etter loven, og skulle ikke ha søkt Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om forhåndsgodkjenning.
Helsetilsynet påpeker blant annet at et krav om forhåndsgodkjenning for pressen ikke kan bli til gjennom forvaltnings praksis, men i så fall være et eksplisitt ønske fra lovgiver. Og lovgiver har ikke skrevet et ord om avgrensingen mellom forskning og journalistikk, verken i helse forskningsloven eller lovens forarbeider.
Det er Helsetilsynets konklusjon vi nå forholder oss til. Dette selv om Den nasjo nale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), som opprinnelig sendte saken over til Helsetilsynet for å få en «vurdering», hardnakket står på sitt. NEM mener «En syk skinasjon» er fors kning som krever forhåndsgodkjenning.
Pressen må være uavhengig
Journalisters fagfelt er nettopp systematisk innsamling og analyse av informasjon, slik forskerne også arbeider med. Derfor er det forutsigbart at det dukker opp problemstillinger rundt avgrensing mot forskningslovverk.
Men derfra til å fastslå at en statlig opp nevnt komité kan bestemme hvilke under søkelser journalister kan gjøre og ikke,
er å undergrave et demokrati de fleste av oss er glad for at vi har. Pressens rolle må være uavhengig. Vi kan ikke være
avhengig av en statlig velsignelse og en forskerkompetent person (gjerne med doktorgrad) for å innhente informasjon og analysere den.
«Et krav om forhåndsgodkjenning vil åpenbart kunne begrense pressen i arbei det med å belyse samfunnsproblemer», skriver Helsetilsynet.
Ingen påstander om overtramp
Helseforskningslovens formål er primært å beskytte enkeltmennesker mot overgrep. Det var til å forstå at NEM tok opp saken, dersom det var påstander om etiske over tramp i de undersøkelser Dagbladet gjorde. Men det er det jo ikke. Tvert imot står det i klagen fra Vitenskapsombudet ved Universitetet i Oslo, som foranlediget NEMs behandling, at «det forsikres at det var gjennomført med høy etisk standard, og det kan se slik ut». Ingen av de invol verte har heller klaget på å ha lidd over last, påpeker Helsetilsynet.
Pressen må fritt kunne bestemme hva den vil undersøke for å sette søkelys på et samfunnsproblem. Som redaktørstyrt medium holder vi vår etiske fane høyt. Forskere har ikke noen enerett på å gjøre ting systematisk. Det driver journalister med hele tiden.
For å si det med ansvarlig redaktør Aksel Kjær Vidnes i hans kommentar fra forskning.no 14. mai:
«Vi går ned en mørk og farlig vei der som en statlig myndighet, som disse komiteene er, skal legge seg opp i hva slags journalistiske metoder journalister kan bruke.» n
22 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2024
Nye retnings-
linjer om KI
EU har publisert retningslinjer for ansvarlig bruk av generativ kunstig intelligens (KI) i forskning. Slike verktøy, som ChatGPT, kan lage bå de tekst, bilder og video.
Retningslinjene anbefaler blant annet at:
• forskere respekterer personvern, og ikke bruker KIverktøy i sensi tive aktiviteter som fagfellevurde ring
• forskningsinstitusjoner aktivt føl ger opp både utvikling og bruk av verktøyene internt
• finansieringsinstitusjoner stiller krav til og hjelper søkere med å bruke generativ KI på en transpa rent og etisk måte
Kilde: comission.europa.eu
«
Jeg er ikke jurist, i likhet med det store flertall av forskere som skal prakti- sere god forskningsetikk og undervise studenter i god forskningsetisk praksis. For oss er ikke spørsmålet om man kan bli dømt for det man gjør, men om det er forskningsetisk rett
eller galt.
Trond Amundsen, professor ved NTNU, i kronikk om plagiat i Khrono.