Page 25 - Forskningsetikk 2-2024

• nekte å delta på konferanser der sør­ afrikanere deltok
• la være å godkjenne eksamener og gra­ der fra sørafrikanske institusjoner og nekte å være eksterne sensorer for disse
Kontroversiell fra dag én
Utestengelsen av sørafrikanske akademi­ kere og deres institusjoner var kontrover­ siell helt fra starten.
Det ble argumentert med at fri utveks­ ling av ideer, meninger og kunnskap frem­ met demokrati og svekket autoritære regi­ mer. Boikotten rammet også apartheid­ motstandere. Ja, noen hevdet at det særlig var liberale og radikale regimekritikere som ble rammet. Deres radikale og liberale samarbeidspartnere i andre land støttet jo helhjertet opp om boikotten. Det var annerledes med regimetro akademikere. Deres samarbeidspartnere i utlandet var ofte ikke negative til apartheid og støttet ingen boikott. Disse samarbeidet som før, blant annet om utvikling av våpen og metoder for å bekjempe opprør i eget land.
Flere universiteter i Sør­Afrika var blitt en viktig arena for kampen mot regimet,
og mange hevdet at boikotten derfor vir­ ket mot sin hensikt. Miljøer som sloss mot mindretallsstyret, ble isolert og svekket.
Det ble tatt til orde for en selektiv boi­ kott. Regimekritiske akademikere burde skjermes. Mange mente imidlertid at det ville være sensur av vitenskapelige samar­ beidspartnere og stride mot grunnleg­ gende akademiske verdier. Dersom poli­ tisk oppfatning skulle bestemme hvem som kunne delta på akademiske sam­ linger, ville boikottbevegelsen havne i samme klasse som regimer og gruppe­ ringer de ikke ønsket å bli sammenlignet med. Og hvordan skulle grensen trekkes for å fastslå om en akademiker var regimekritisk nok?
Tutu støttet boikott
Desmond Tutu mente det var riktig med boikott også av universiteter som tok inn svarte studenter. Riktignok var de liberale, men var de pågående nok i kampen mot regimet? En boikott kunne kanskje dytte dem mer i riktig retning, argumenterte biskopen som var en av lederne for regimemotstanden.
ANC støttet en akademisk boikott og hadde oppfordret til det siden 1958. Det veide tungt. Tilhengerne av boikott mente at akademikere ikke kunne betraktes som en frittstående elite som burde skjermes, men som en del av det undertrykkende regimet.
Da apartheid­regimet falt i 1990, var det en stor seier for venstresiden i hele den vestlige verden. Kampen mot apartheid hadde vært blant de viktigste sakene gjen­ nom flere tiår og dominerte debatten på universitetene i minst like stor grad som debatten om Israel gjør i dag. n
Kilder: Guardian, Nature, Illinois Institute of Technology, ANC, South African Medical Journal, South African History Online, FN, Wikipedia
FORSKNINGSETISK HISTORIE
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2024 25
I april 1963 vedtok parlamentet i Sør- Afrika nye drastiske apartheid-lover, som gjorde gapet mellom fargede og hvites ret- tigheter enda større. Det ble demonstrert mot regimet over hele verden, også på Karl Johans gate i Oslo. Foto: NTB