Page 27 - Forskningsetikk 2-2024

BOKOMTALE
Tankevekkende
Får forfatterne fram de metode­ og fagut­ viklingsmulighetene som ligger i å være tett på? Jeg opplever at flere av bidragene argumenterer litt på defensiven, det er en tendens til forsvar av en posisjon i stedet for å diskutere offensivt mulighetene i denne posisjonen.
Det er imidlertid også mange eksemp­ ler på det motsatte, som Kristin Buviks kapittel om deltakende observasjon, Marte Mangsets kapittel om intervjuing og Lars E.F. Johannessen og Erik Børve Rasmussens kapittel om bruk av medierte intervjuer (telefon, video osv.). Halvard Vike tar opp hvordan tykke beskrivelser kan fange opp prosessuelle dynamikker
i sosialt liv. Jeg leste disse og flere andre kapitler med stor interesse og tenkte at dette er tekster alle forskere som benytter kvalitative metoder, burde lese som påminning om både fallgruver og mulig­ heter.
Systematisering av erfaringskunnskap er en viktig del av kunnskapsproduksjo­ nen, ikke minst for velferdsstatens ulike profesjoner. Christine Øye tar i sitt kapit­ tel opp forskningsetiske temaer særlig knyttet til samarbeidsforskning. Gjennom bruk av case presenterer hun utfordringer rundt frivillighet, konfidensialitet, og balansen mellom nytte og skade. Øye mener at jo tettere det samarbeides, jo vanskeligere blir det å følge prinsippene
i Helsinkideklarasjonen, blant annet fordi kvalitativ forskning skjer i en prosess.
Makt og ydmykhet
Respekt for samarbeidspartnerne kombi­ nert med at en ikke skal gå på akkord med forskningsresultatene, er grunnleggende i forskning som er tett på. Flere har påpekt at samarbeid mellom praktikere, brukere og forskere om kunnskapsutvikling og innovasjon også blir utfordret av økende krav om akademisk, internasjonal publi­ sering.
To av de viktigste kravene til forskning er gjennomført og dokumentert metode­ bruk og gjennomtenkt etisk fundert til­ nærming. Ofte retter vi oppmerksomhe­ ten mot for eksempel personvern og å unngå skade, men kanskje er det enda viktigere hva slags kunnskap vi jobber for å få fram. I forskning som er tett på, må vi unngå stigmatisering og marginalisering og gi brukergruppene kunnskap som kan bidra til bedre metoder og bedre tjenester. Der vil nærhet kunne hjelpe oss til nye og relevante tilnærminger.
Forskning med brukerutgangspunkt kan føre oss inn i konfliktfylte temaområ­ der. Da blir de forskningsetiske utford­ ringene tydelige. Forskerne vil langt på vei
Illustrasjon: Shutterstock
sitte med det avgjørende ordet, vi vil ofte sitte med makt til å definere et problem. Dette krever ydmykhet, formidlingsevne og formidlingsvilje. Å gjøre personer til objekter i stedet for subjekter er en av samfunnsforskningens mulige fallgruver. «Ingen ting om oss, uten oss» har vært et viktig slagord, særlig i kampen for funk­ sjonshemmedes rettigheter. Lignende utfordringer finnes i arbeid med mange utsatte grupper. Å være tett på er ikke bare et forskningsetisk problem, det er også en positiv forskningsetisk verdi.
Litt for forsiktig
Det er viktig å drøfte både etiske og meto­ diske implikasjoner av nærhet og sam­ arbeid med de som er i sentrum av forsk­ ningen. Her synes jeg forfatterne kunne gått lenger i å ta fram særlig de etiske ut­ fordringene, men også de positive mulig­ hetene i å være tett på.
Boka er spennende, utfordrende og tankevekkende. Samtidig skulle jeg ønsket meg at den var enda dristigere i sine diskusjoner, særlig om etiske verdier og implikasjoner. n
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2024 27