Page 4 - Forskningsetikk 3-2021

Omfattende etikk-kritikk
fra Riksrevisjonen
Universitetene og høyskolene har ikke gode nok systemer for å ivareta forskningsetikken, fastslår Riksrevisjonen. De nasjonale forskningsetiske komiteene synes funnene er bekymringsverdige.
TEKST ELIN FUGELSNES INFOGRAFIKK 07 MEDIA
– Det er viktig at forskningen har høy standard, og det etiske er minst like viktig som det faglige, understreker riksrevisor Per Kristian Foss.
Holder ikke etikken mål, kan det ha stor betydning for troverdigheten til forskningen og institusjonenes omdømme, påpeker han.
Så hvordan er situasjonen ved de statlige forskningsinstitusjonene? Kritikk- verdig, fastslår Riksrevisjonen i sin rap- port om forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren, som ble presentert i november.
Rapporten har riktignok ikke gått inn i selve den forskningsetiske praksisen, men i systemene som skal ivareta denne. Bakgrunnen for revisjonen er loven om
Riksrevisor Per Kristian Foss er ikke fornøyd med måten universiteter og høyskoler forvalter det forskningsetiske ansvaret på. Foto: Riksrevisjonen / Ilja Hendel
organisering av forskningsetisk arbeid som kom i 2017, og som ga institusjonene et tydeligere ansvar for det forskningsetis- ke arbeidet (se faktaboks).
Det er de 10 universitetene og 11 høy- skolene i statlig regi som har vært under lupen, og fire år etter at loven trådte i kraft, er konklusjonen krystallklar: De gjør ikke nok for å sikre at forskningen skjer i henhold til forskningsetikkloven og
anerkjente forskningsetiske normer og regler.
Institusjonene har ikke systemer som legger til rette for tilstrekkelig opplæring til alle ansatte som arbeider med forskning, ifølge rapporten. Det mangler også systemer som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert.
– Skremmende
Drømmesituasjonen for forskningsetikk- loven er en kultur som fremmer god forskning og god forskningsetikk, der forskningsetiske spørsmål og saker vurderes og behandles, og ikke skyves under teppet.
– Når tre institusjoner ikke har noen retningslinjer for behandling av mulige brudd, og så mange som 14 etter vår mening har for dårlige retningslinjer, er det skremmende. Det bør være en systematikk i dette, det kan ikke være en individuell vurdering fra sak til sak,
sier Foss.
Arbeidet med å avdekke mulige brudd,
gjennom kvalitetssikringssystemer eller
Om revisjonen
• Alle de 21 statlige universitetene og høyskolene som er direkte underlagt Kunnskapsdepartementet, blir kartlagt.
• Det blir undersøkt om disse universitetene og høyskolene har lagt til rette for og sikrer at forskningen skjer i henhold til lov og anerkjente forskningsetiske normer og regler.
• Forskningsetikkloven og dens proposisjon og innstilling samt forskningsetikkforskriften er sentrale dokumenter.
• De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) og Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) er intervjuet.
• Riksrevisjonen har sendt brev med en rekke spørsmål til forsknings­ institusjonene og bedt dem levere relevant dokumentasjon.
Kilde: Riksrevisjonens rapport om forsknings­ etikk i universitets­ og høyskolesektoren
4 FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2021