Page 6 - Forskningsetikk 3-2021

Ingierd påpeker at RINO-undersøkelsen ble gjennomført for noen år siden, og at man kunne forventet at flere systemer var på plass nå.
– Sånn sett er noen av disse funnene bekymringsverdige og alvorlige. Jeg skulle ønske at institusjonene var kommet lenger, sier hun.
– Hva bør bli konsekvensene av det som er avdekket?
– For institusjonene er det en veldig tydelig oppfordring om å jobbe mer for å få implementert de helt klare kravene som gjelder i loven. Jeg vil forvente at de arbeider hardere for å få på plass systemer for opplæring og håndtering av saker, sier Ingierd.
Direktøren i FEK er samtidig opptatt av at forskningsetikk ikke er begrenset til det
som er nedfelt i loven, selv om den naturlig nok har vært Riksrevisjonens utgangspunkt.
– Vi mener det er andre sider i det forskningsetiske arbeidet som vil være viktige å undersøke og belyse framover. Ut fra våre erfaringer er det ikke grunn til å tro at det er veldig mange uredelighets- saker. Det er derimot mange utfordringer knyttet til forskningsetikk i videre forstand, og spørsmålet er hvordan disse kan håndteres. Jeg håper ikke institusjonenes arbeid med å oppfylle lovpålagte krav vil overskygge dette.
Kritikk mot departementet
På presselanseringen av rapporten rettet Riksrevisjonen kritikk også mot Kunnskapsdepartementet.
– Rapporten dokumenterer at loven ikke er fulgt godt nok opp, og den burde oppfattes som en varsellampe om et behov for kontroll. KDs ansvar er ikke bare å gi en lov, men å følge opp og kontrollere, utdyper Foss til Magasinet Forsknings- etikk.
Ingierd avviser heller ikke at De nasjo- nale forskningsetiske komiteene må ta en del av ansvaret for dagens situasjon. Ifølge mandatet skal FEK være Norges fremste forskningsetiske ressurs for god og ansvarlig forskning i Norge.
– FEK har en veldig viktig oppgave i å bistå institusjonene i forskningsetikk. Vi lager for eksempel ressurser for opplæring og veiledning. Nå har vi blant annet et prosjekt som handler om å oppdatere og videreutvikle våre opplæringsressurser. Et
Respons fra institusjonene
1. Hva er din respons på funnene i rapporten?
2. Hvordan vil din institusjon sørge for bedre etterlevelse av kravene i forskningsetikkloven?
Dag Rune Olsen, rektor, UiT
1. Jeg er ikke spesielt overrasket. Sektoren har hatt tradisjon for å overlate forskningsetikken til den enkelte forsker, og jeg tror vi vegrer oss for å ta tak i det som nå er institusjonens og ledelsens lovpålagte ansvar.
2. Vi må gå gjennom forskerut­ danningen vår og sikre at alle har tilstrekkelig oversikt over det forskningsetiske opplegget, tilpasset de ulike fagområdene og disiplinene. Vi må også i større grad sørge for at etablerte forskere jevnlig får oppdatering på forskningsetikk. Fra ledelseshold skal vi være flinkere til å lage forsknings­ etiske oppfølgingssystemer.
Tor Grande, prorektor for forskning, NTNU
1. Riksrevisjonen setter søkelyset på flere viktige aspekter knyttet til forsknings­ etikk i UH­sektoren. Disse må vi som sektor og institusjon ta på alvor.
2. Det er mye som kan etter­ leves bedre, men det viktigste gjelder kanskje opplæring. Her har det skjedd en gledelig utvikling blant doktorgradskan­ didater og veiledere, men vi må sørge for tilstrekkelig og dokumentert opplæring av alle ansatte i akademia. En mer systematisk tilnærming til kompetanse, inklusiv forsk­ ningsetikk, står høyt på agendaen ved NTNU.
Steinar Kristoffersen, rektor, Høgskolen i Molde
1. Rapporten er interessant og tankevekkende. Den viser at vi bør jobbe mer med opplæring når vi utdanner og ansetter forskere. Rapporten kan også tolkes i retning av at institusjo­ nene bør samarbeide enda mer om felles retningslinjer og systemer for kompetanseheving og etterlevelse.
2. Jeg vil først legge frem dette på et ledermøte, slik at vi kan forankre videreføringen av arbei­ det med forskningsetikk i hele organisasjonen. Bedre systemer for etterlevelse gjennom samarbeid tror jeg følges best opp gjennom Universitets­ og høgskolerådet, men opplæring er et område vi kan jobbe mer med.
Per M. Norheim­Martinsen, viserektor for forskning og utvikling, OsloMet
1. Funnene i Riksrevisjonens rapport er nedslående, men dessverre ikke uventede. Rapporten er en tydelig påminnelse om våre lovpålagte plikter, og samtidig et kjærkom­ ment verktøy for å identifisere områder man raskt kan – og må – forbedre.
2. OsloMet planlegger allerede en treårig satsing på kurs­ og kompetanseheving innen forskningsetikk for våre vitenskapelige ansatte. Vårt forskningsetiske utvalg jobber også med å tydeliggjøre rutiner for varsling av uredelighet ved institusjonen. Fra ledelsens side er dette et prioritert område.
6 FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2021