Page 7 - Forskningsetikk 3-2021
P. 7
Departementet vil følge opp
Kunnskapsdepartementet kommer til å understreke UHinstitusjonenes forskningsetiske ansvar i tildelings brevene for 2022, ifølge statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.
TEKST ELIN FUGELSNES
Løkensgard Hoel (bildet) mener det er positivt at Riksrevisjonen tar opp temaet forskningsetikk.
– Arbeidet med forskningsetikk skal være en integrert del av institusjonenes arbeid for høy kvalitet i forskningen, påpeker han i en e-post til Magasinet Forskningsetikk.
Han påpeker at Riksrevisjonen har lagt vekt på institusjonenes retnings- linjer, kvalitetssikringssystemer og tilsvarende dokumenter, mens institu- sjonenes bredere arbeid med forsk- ningskvalitet ikke er inkludert.
– Riksrevisjonens funn om mangler i institusjonenes systemer gir derfor ikke grunnlag for å konkludere om hvorvidt kvaliteten på forskningen er rammet. Men det gir grunnlag for at vi i tildelingsbrevene for 2022 vil under- streke statlige UH-institusjoners ansvar for de områdene som Riks- revisjonen viser til.
Tillit på agendaen
Statssekretæren forklarer at departementet kommer til å følge opp eventuelle avvik og mangler rundt dette i styringsdialogen med den enkelte institusjon.
– I tillegg vil departementet arbeide videre med problemstillinger om tillit til forskningsbasert kunnskap. Dette inkluderer forskningsetiske problem-
Foto: Kunnskapsdepartementet / Ilja Hendel
stillinger i revideringen av Langtids plan for forskning og høyere utdanning som pågår nå, opplyser statssekretæren.
Løkensgard Hoel viser også til at De nasjonale forskningsetiske komiteene arbeider med en veileder for forskningsetiske saker, inkludert uredelighetssaker.
Magasinet Forskningsetikk har stilt en rekke andre spørsmål, som departementet ikke kunne svare på før magasinets frist. Svarene kan du lese i magasinets nett utgave på www.forskningsetikk.no.
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2021 7
Forskningsetikkloven
• Lov om organisering av forsknings etisk arbeid trådte i kraft i 2017. Virksomhetene fikk et tydeligere og mer konkret ansvar for å håndtere forskningsetiske spørsmål og spre kompetanse innen forskningsetikk.
• Forskere og forskningsinstitusjoner må sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forsknings etiske normer. Den enkelte forsker har et selvstendig ansvar i alle ledd av forskningsprosessen.
• Loven gjelder forskning både i offentlig og privat regi.
Kilde: Riksrevisjonens rapport om forsknings etikk i universitets og høyskolesektoren
annet prosjekt går ut på å utvikle en veileder for behandlingen av henholdsvis uredelighetssaker og forskningsetiske saker, forklarer Ingierd.
Hun påpeker at begge disse prosjektene er direkte rettet mot forskningsinstitusjo- nene og deres arbeid.
– Generelt opplever jeg at vi har en tett og god dialog med dem, og det er viktig for å møte deres behov, slik at de kan oppfylle det ansvaret de har.
Tid er ingen unnskyldning
Riksrevisor Foss tror institusjonenes forklaring på den manglende etterlevelsen vil være mange og ulike.
– Noen vil nok si at loven er ny, andre at de regner med at etikken ligger i blodet hos den enkelte forsker. Dette siste kan nok langt på vei være riktig, men det er ikke en praktisering som gir høyest grad av sikkerhet for at en forsker kan reglene.
– Er det en akseptabel forklaring at det er for kort tid siden loven kom?
– Nei, det synes jeg ikke, fire år er lang tid. Ingen som blir tatt i 120 km/t i farts- kontroll, kan unnskylde seg med at 110-regelen er så fersk. Her regner vi med at universiteter og høgskoler er oppdatert og følger regelverket, fastslår Foss.
Han understreker at Riksrevisjonen kommer til å følge opp forskningsetikk i sitt videre arbeid.
