Page 14 - Forskningsetikk 3-2023
P. 14
– Forskere bør ikke la seg styre av penger eller verdier de ikke helt kan vedkjenne seg, sier professor emeritus Matthias Kaiser. Foto: Koi Tū: The Centre for Informed Futures
Startskudd i fiskerlandsby
I 1947 skrev Einstein et brev til FNs generalforsamling. Han mente den tekno logiske utviklingen ikke hadde bidratt
til å øke stabiliteten og menneskehetens velferd, men heller bidratt til farene som truet freden og menneskenes eksistens.
Den danske fysikeren Niels Bohr reiste rundt og snakket med mange statsledere om sin bekymring.
– De ville ikke høre på ham. De ville bare starte opprustningen, sier Fjelland.
Bohr skrev også brev til FN i 1950, hvor han understreket at vitenskapelig frem gang bare må brukes til menneskehetens beste.
I 1955 kom RusselEinsteinmanifestet hvor Bertrand Russell, Albert Einstein, Joseph Rotblat og andre ledende forskere advarte mot atomkrig. Dette førte til en lang rekke konferanser, først i den lille kanadiske fiskerlandsbyen Pugwash.
Pugwashbevegelsen lever fremdeles. Nobels fredspris ble i 1995 delt mellom Joseph Rotblat og organisasjonen. Nobel komiteen skrev at et av de viktigste tema ene for Pugwash var ansvaret vitenskapen har overfor samfunnet.
– Her er det kanskje mer å lære av Rotblat enn av Oppenheimer, mener Fjelland.
Første indre motreaksjon
Matthias Kaiser er også professor emeri tus ved UiBs Senter for vitenskapsteori. Frem til 2019 ledet han senteret, og han ledet NENT fra 1991–2011.
– Før Manhattanprosjektet fantes en holdning i forskningsmiljøene om at kunnskap alltid ga positiv utvikling for
Fysikeren Norris Bradbury ved siden av atombomben The Gadget. Den ble brukt i den første prøvesprengningen i Trinity i New Mexico i juli 1945. Foto: United States Department of Energy via The New York Times / NTB
samfunnet. Bare man ga forskerne frie tøyler, så ville det komme noe godt ut av det. Denne troen på automatisk fremskritt fikk en knekk under andre verdenskrig, sier han.
Kaiser beskriver Pugwashbevegelsen som den første motreaksjonen på denne holdningen innad i forskningsmiljøene.
– Senere kom lignende reaksjoner på mange andre områder også. Bevisstheten rundt utilsiktede konsekvenser av forsk ning ble større, sier han.
Reaksjonen på den såkalte grønne revolusjonen som ble lansert på 1960tallet, er ett eksempel. Man skulle øke produksjonen i landbruket ved å bruke insektmidler og ugressmidler.
– Den medfølgende ødeleggelsen av biodiversitet førte til mer aktiv tenking på økologi, påpeker Kaiser.
ELSA og RRI førte til endring
På 1970tallet kom muligheten for å spleise gener eller biter av DNA fra ulike organismer. Det utløste først et morato rium, senere retningslinjer for forsvarlig bruk av teknologien.
Kartleggingen av det menneskelige genom tok dette videre, og enda mer vekt ble lagt på forholdet mellom vitenskap, teknologi og samfunn. I Human Genome Project skulle tre–fem prosent av pengene gå til forskning på etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter (ELSA). Dette startet en internasjonal trend med ELSA forskning som følgeforskning.
Etter hvert dukket det opp kritiske røster som ønsket slike perspektiver mer
integrert i forskningen og utviklingen. Begrepet ansvarlig forskning og innovasjon (responsible research and innovation, RRI) dukket opp.
Her ble det understreket at forskere, utviklere, forvaltere og andre samfunns aktører og interessenter har et ansvar for å forholde seg aktivt til hverandre og arbeide for at forskingsresultater og teknologi blir etisk akseptable, bærekraftige og ønsket av samfunnet.
– Utviklingen førte til en oppfordring om at vitenskapen skulle ta et større sosialt ansvar. Den gode nyheten er altså at mange på forskningsfeltet har erkjent at det er et behov for å forsikre seg om at det ikke går den gale veien, sier Kaiser.
Ser etikken som brems
I EUs forrige forskningsprogram, Horizon 2020, ble RRI et hovedfokus og tverr gående prinsipp. Underprogrammet Science with and for Society var en viktig finansieringsmotor, men i EUs nåværende forskningsprogram, Horizon Europe (HE), er dette lagt ned. Å fremme RRI finnes likevel som målsetting i det over ordnede rammeverket for HE.
– Forskningen på forskningsetikk har fått dårligere kår, sier Rasmus T. Slaattelid, nåværende leder for UiBs Senter for vitenskapsteori.
Han trekker frem finanskrisen som en viktig forklaring.
– Europa skulle innovere seg ut av uføret. Det ga grobunn for holdninger om at for mye etisk refleksjon kunne bremse takten, fortsetter han.
14 FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023