Page 2 - Forskningsetikk 3-2023
P. 2
LEDER
Forskningens fotspor
Noen mener ny teknologi kan bli vår redning. Andre ser for seg menneskehetens undergang. Vi bør se oss tilbake mens vi går framover.
I vår moderne historie er det to hendelser som har blitt stående som skjellsettende fors kningsetiske vannskiller: Lidelsene og ødeleg gelsene som atombombene påførte japanske sivile i Hiroshima og Nagasaki, og nazistenes medisinske eksperimenter på mennesker i konsentrasjonsleir.
Oppgjøret med de grusomme medisinske eksperimentene bidro til at viktige etiske prinsipper ble meislet ut, for eksempel frivil lighet og informert samtykke.
Utviklingen av atombomben gjennom Manhattanprosjektet fikk ingen like tydelig og enhetlig forskningsetisk konsekvens. Mens noen fysikere lot seg rive med av sterke krefters stødige kurs mot opprustning, oppo nerte andre tydelig.
Farlig forskning
En av disse var Joseph Rotblat som trakk seg fra Manhattanprosjektet av moralske grunner og som senere engasjerte seg i kampen mot atomvåpen. I høst har mange av oss sett filmen Oppenheimer på kino. Der har vi også fått innblikk i de tiltagende kvalene til J. Robert Oppenheimer etter hvert som de mulige konsekvensene av arbeidet han ledet, gikk opp for ham.
Siden disse skjellsettende hendelsene på 1940 og 50tallet har den moderne forsknings etikken for alvor blitt etablert, organisert – og justert.
I hovedartikkelen i denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk spør vi om etikken fungerer bedre som beskyttelse mot potensielt farlig forskning – som kunstig intelligens – i dag enn da atombomben ble utviklet.
Forskningen og forskernes samfunnsansvar har riktig nok blitt tillagt mer vekt, men frem deles er det langt igjen til bevisstheten om dette ansvaret gjennomsyrer forskningsmiljøene.
På veien er det viktig å ta med seg forskningens fortid, inkludert Oppenheimerøyeblikk og Rotblaterkjennelser.
Samfunnsansvar på kryss og tvers
Å ta samfunnsansvaret på alvor innebærer også en anerkjennelse av at forskning ikke bare handler om mennesker på et laboratorium eller kontor. Forskningen er en lang rekke aktører og prosesser, fra gruvearbeiderne som graver ut mineraler, til de som bruker forskningen eller blir påvirket av den.
Dette fremheves av to amerikanske histori kere i en annen artikkel i denne utgaven. Gjennom historiske eksempler som Manhattan prosjektet viser de hvordan forskning kan ha store omkostninger for noen, mens andre hylles for suksessen.
Med utgangspunkt i at forskningen er en lang kjede av involverte parter og prosesser har de to historikerne lansert begrepet globale integritetskjeder. Hva en slik tankegang bør bety for forskningsetikken, har de ingen fasit på. Men både forskere og organer som jobber med forskningsintegritet og etikk, bør tenke gjennom egen praksis, oppfordrer de.
Lignende perspektiver går igjen hos kildene vi har snakket med om forskningen på og utviklingen av kunstig intelligens: Veien å gå er tenking og samarbeid på tvers – av både fag, samfunnssektorer og stater.
Elin Fugelsnes, redaktør
Følg oss på Twitter: twitter.com/etikkmag
