Page 23 - Forskningsetikk 3-2023

Bjørn Hofmann
professor i medisinsk etikk og filosofi ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU på Gjøvik og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo; har undervist forskere og andre i vitenskapsteori og forskningsetikk
Våre andre faste spaltister er Jan-Ole Hesselberg, Norunn Myklebust og Elisabeth Staksrud.
En fersk kunnskapsoppsummering anbefaler fire konkrete tiltak for å fremme forskningsintegritet. For det første må vi ha gode retningslinjer og prosesser for forskning. Vi må også ha klare prosedyrer for håndtering av brudd på forsk­ ningsintegritet. God utdanning og opplæring
i forskningsetikk er et tredje tiltak, og fortløpende monitorering og evaluering av integriteten et fjerde.
Forskningsetiske lærevansker
Dette er velkjente tiltak, men hvor virksomme de er, er ukjent. For eksempel viser det seg at kurs
i forskningsetikk har liten og kortvarig effekt.
Tidligere har jeg skrevet i denne spalten om hvordan verdien av gode kurs i forskningsetikk undergraves av dårlige holdninger og handlinger
i forskningsmiljøene. Denne gangen skal jeg se på hvordan våre moralske tilbøyeligheter kan være til hinder for å fremme forskningsintegritet.
Moralske forsvarsadvokater
Moralpsykologer har vist at moralske intuisjoner om hva som er rett og galt, kommer forut for etisk refleksjon. Det er intuisjonene, og ikke refleksjo­ nen, som styrer beslutningene. Det er altså ikke slik at moralske dilemmaer fører til etisk reflek­ sjon som leder til beslutninger.
Moralsk er vi mer som forsvarsadvokater, som finner gode argumenter for å forsvare våre hand­ linger, enn som dommere, som gjør en samlet vurdering på bakgrunn av nøye studerte fakta
i saken. Mange som er tatt i forskningsfusk, gir omfattende forklaringer på hvorfor de handlet som de gjorde. Etikken er moralens etterpå­ klokskap – bokstavelig talt.
Fellesskapet først
En annen utfordring er gruppetenkning (group think), altså at en gruppe handler irrasjonelt eller umoralsk for å ivareta fellesskap og bevare har­ moni. Det tok lang tid før ledelsen ved Karolinska Institutet ville reise spørsmål ved aktiviteten til Paolo Macchiarini – han ble jo ansett for å være en stjernekirurg og superforsker.
«Moralske stammer» er et relatert (men for­ skjellig) fenomen. Individer vil intuitivt velge det som er best for sin «stamme», for eksempel en forskergruppe, og ikke nødvendigvis for seg selv. Forskere kan for eksempel akseptere medforfat­ tere som ikke har bidratt på deres publikasjon, uten at de selv har noen vinning av dette. Proble­ met oppstår når de ulike forskerstammene har ulike oppfatninger av hva som er riktig og galt. Da blir det «moralske stammekriger» – og van­ skelig å samle seg om en felles moral.
Sett intuisjonene på agendaen
Det er altså flere grunner til at vi har forsknings­ etiske lærevansker. At vi i stor grad styres av våre moralske intuisjoner, synes å være en av dem. Da hjelper det kanskje lite om forskere gjøre edle og grundige refleksjoner i helgene, eller går på kurs.
Hva er egentlig effekten av å kultivere våre moralske intuisjoner gjennom refleksjon, ret­ ningslinjer eller karakterbygging? Derom strides de lærde.
Uansett er det viktig at vi som forskere tenker gjennom våre moralske intuisjoner – hvor de kommer fra, og hvordan vi begrunner dem.
Og neste gang du er ute og trimmer, kan du tenke på hvordan du skal trimme dine moralske tilbøyeligheter i tillegg til dine kroppslige muskler. Å trene kjerneverdier er like viktig som å trimme kjernemuskulatur!
ÆRLIG TALT
Å trene kjerneverdier
er like viktig som å trimme
kjernemuskulatur!
Hvorfor er det så vanskelig å lære forskningsintegritet? Én grunn er at moralen ikke (bare) styres av fornuften.
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023 23