Page 21 - Forskningsetikk 3-2023

Én forsker fikk all skylden alene. Det stilte vi spørsmål ved.
Geir Sverre Braut
Selv om forskeren erkjente at det var flere feil i artiklene, hevdet han at hand­ lingene ikke var foretatt med hensikt. Feilene måtte betraktes som uforsiktighet og glemsel.
Forskeren klagde til redelighetsutvalget, men nådde ikke fram. Da klagen rutine­ messig ble sendt videre til Granskingsut­ valget, var det særlig én ting medlemmene der stusset på: Det lokale redelighetsut­ valget hadde bare diskutert ansvaret til denne ene forfatteren.
– Én forsker fikk all skylden alene. Dette stilte vi spørsmål ved, forteller Braut.
Han understreker at Vancouveranbefa­ lingene er tydelige på at alle medforfattere skal kunne ta et felles ansvar for det som er publisert.
Braut mener dette var medvirkende til at utvalget konkluderte med at forskeren ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt.
Passer hansken?
Et av spørsmålene som vakte stor inter­ esse på Granskingsutvalgets seminar, var Vancouveranbefalingenes gyldighet. Professor i filosofi Jakob Elster er en av dem som er skeptisk til utbredelsen de har fått. Han mener mye tyder på at anbefa­ lingene ofte blir ansett som universelle.
– Man har et sett kriterier for med­ forfatterskap som er utviklet innen den medisinske tradisjonen og til bruk i medisinske fagartikler. Da er det ikke gitt at de passer til fagområder med andre publiseringstradisjoner, som i filosofi der de fleste fortsatt er eneforfattere. Man må spørre seg om hansken man har fått, passer til hånden, mener Elster.
Selv har han flere spørsmål: Matcher egentlig Vancouveranbefalingenes fram­ stilling av god praksis for medforfatter­
skap det som regnes som god praksis innenfor humaniora og samfunnsviten­ skap? Gir de svar på ulike fagspesifikke spørsmål om medforfatterskap?
Elster påpeker også at Vancouver­ anbefalingene er bygd opp rundt «data­ innsamling», «design» og andre begrep som ofte er fremmede, i alle fall i huma­ niora.
Én ting er at dette kan skape usikker­ het og uklarhet om medforfatterskap, men han er mer opptatt av fordelene med bedre tilpassede retningslinjer.
– Ved å ta diskusjonen i de enkelte fagmiljøene kan vi kanskje få bedre løsninger. En slik prosess er også viktig for at forskerfellesskapet skal finne løsninger på nye utfordringer rundt medforfatterskap som dukker opp, for eksempel bruk av kunstig intelligens
i arbeidet med en tekst.
Komplisert å lage retningslinjer
Braut i Granskingsutvalget tror Elster kan ha et godt poeng.
– Det må bli en øvelse innenfor hver enkelt vitenskap å avgjøre det, sier han og gir et eksempel på hvordan dette kunne foregå i praksis:
– Vancouver­reglene har sitt opphav
i en gruppe medisinske redaktører som så at det måtte ryddes opp. Det kunne tenkes at en gruppe tidsskrifter innenfor andre vitenskaper også ville skriftliggjøre prin­ sippene som de anså å ligge til grunn for gyldig forfatterskap.
Magne Nylenna synes også Elsters innvendinger er «veldig relevante». Nylenna ønsker lignende kriterier til­ passet humaniora velkommen, men han mener at de fleste prinsippene i Vancouveranbefalingene er universelle.
– Det er komplisert og vanskelig å lage gode retningslinjer for forfatterskap. Vi har holdt på med det i 40 år nå, så vel bekomme.
Tre gode råd
Brauts ønskedrøm er at Granskingsutval­ get både skal få færre saker om medforfat­ terskap og saker som er lettere å vurdere fordi forfatterskap har blitt gjennom­ diskutert og avklart fra starten av. Han har tre allmenngyldige råd til alle, uav­ hengig av hvor de hører hjemme viten­ skapsmessig og teoretisk. Forebygging er stikkordet.
• Avklar allerede i planleggingsfasen av et forskningsprosjekt hvem som skal være medforfatter, og hvilken rolle den enkelte skal ha.
• Synliggjør det konkrete bidraget fra hver enkelt forfatter i artikkelen. Hvem har samlet inn data, hvem har laget modeller, osv.
• Institusjonen må ha tydelige føringer og robuste ordninger for hvordan konflik­ ter skal fanges opp og oppklares.
– Er dette på plass, er det gode mulig­ heter for å unngå forfattertrøbbel, mener Braut.
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023 21
Magne Nylenna var med på
å utvikle de Vancouver- anbefalingene. Foto: Øyvind Larsen
Jakob Elster oppfordrer ulike fagmiljø til å disku- tere retningslinjer for medforfatterskap. Foto: privat