Page 19 - Forskningsetikk 3-2023

Anne Line Wittek er professor i pedagogikk ved UiO.
Foto: UiO
Bjørn Torgrim Ramberg leder Forskningsetisk utvalg ved UiO. Foto: UiO
Illustrasjon: Shutterstock
Hun beskriver den relasjonelle trygghe­ ten som avgjørende for at noen skal tørre å spørre, vise seg svake eller be om hjelp.
– Det er slike kvaliteter som avgjør hvorvidt den som får veiledningen, tør å være ærlig og sette ord på hva han eller hun sliter med. Når noen våger å gjøre seg sårbar på den måten, stiller de seg samti­ dig i posisjon til å lære ved å være villige til å lytte og tolke og ta til seg det som sies. Først da kan veiledningen brukes til å komme videre eller å løse et problem.
Wittek understreker samtidig at ansva­ ret for etikken i veiledning må deles mellom alle nivåer i organisasjonen; fra stipendiaten selv til veileder, prosjekt­ ledere og ledere på alle nivåer.
– En annen viktig måte å jobbe med dette på er på kulturelt nivå. Målet må være at det skal være helt greit og vanlig å dele utfordringer og erfaringer og å hjelpe hverandre i situasjoner der man står fast, sier hun.
En intens opplevelse
I en pilotstudie av Superb supervision som ble gjennomført i 2019, svarte deltagerne og deres stipendiater på en spørre­ undersøkelse. Der rangerte begge parter veiledernes mellommenneskelige ferdighe­ ter i gjennomsnitt høyere enn før kurset.
Mange av deltagerne hadde fått en vekker når det kom til betydningen av mel­ lommenneskelige ferdigheter, og hvordan de kunne forbedre sin egen veiledning.
Flere beskrev samtidig kursdeltagelsen som en intens opplevelse. Svarene antydet
at det var uvant å gå inn i temaer som var knyttet til følelser hos dem selv og hos ph.d.­stipendiatene deres – noe som sjelden diskuteres på tradisjonelle møter i akademia.
Til tross for gode tilbakemeldinger på kursopplegget var det ikke stemning for å gjøre det obligatorisk. Hvis kursmiljøet ble preget av deltagere som egentlig ikke ønsket å være der, fryktet flere at det ville begrense dem som faktisk ønsket å lære noe og forandre sin egen atferd.
Kurset har forblitt frivillig og tilbys nå regelmessig ved to universiteter i Amster­ dam.
En utfordring med frivillighet er at noen veiledere aldri vil delta. Haven avviser ikke at det kan være hensiktsmes­ sig å stille krav om opplæring.
– Men det avhenger av formålet. Hvis opplæringen skal øke kunnskapen eller oppmerksomheten om mellommenneske­ lige ferdigheter, kan det være fruktbart å gjøre den obligatorisk. Hvis den derimot skal øke selve ferdighetene, er jeg mer skeptisk til om det vil være nyttig å kreve deltagelse, sier hun.
– Håper å nå alle
Omfattende selvransakelse bør ikke tvinges på noen, mener også Bjørn Ramberg og Anne Line Wittek ved UiO. Samtidig tror de mange er interessert i tematikken – både fordi de synes det er utfordrende å være veileder, og fordi de ønsker å lose stipendiaten gjennom doktorgradsperioden på en god måte.
Rambergs oppfatning er at ved fakulte­ tene på UiO er det klar bevissthet om det relasjonelle aspektet av veiledning. Dette er et viktig tema på kursene i forsknings­ etikk for veiledere, som tilbys regelmessig, forteller han.
– Ett av målene der er også å bidra til at veiledere snakker med andre veiledere, og på den måten legge til rette for erfarings­ deling og refleksjon. Ved å bevisstgjøre om hvor viktig relasjoner er, kan vi bidra til å bygge god forskningsetisk kultur, konstaterer han.
Flere institusjoner i Norge diskuterer nå om opplæring for veiledere skal gjøres obligatorisk.
– Ved UiO er dette et arbeid i rask utvikling. Det er ennå ikke obligatorisk, men mange fakulteter har god deltagelse, og vi håper etter hvert å nå alle som går inn i veilederrollen, sier Ramberg.
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023 19