Page 17 - Forskningsetikk 3-2023

Kurses i mellom- menneskelige relasjoner
En trygg relasjon mellom veileder og stipendiat hindrer konflikt og legger til rette
for læring, ifølge norske eksperter. I Amsterdam utfordres veiledere til både
å granske og endre egen atferd på kurs.
TEKST ELIN FUGELSNES
At forholdet mellom veileder og stipendiat kan være utfordrende, er slett ikke noe nytt. Men konfliktene, overtrampene og i verste fall overgrepene blir i stadig større grad løftet fram, dokumentert og debattert.
To spørreundersøkelser gjennomført av henholdsvis Stipendiatorganisasjo­ nene i Norge (SiN) og Stipendiatenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo (UiODoc) har nylig kartlagt situasjonen. Der beskriver noen av stipendiatene sitt forhold til veileder:
«Veilederen min gjør narr av karak­ tertrekkene mine, ler av meg når jeg stiller spørsmål om prosjektet mitt, gir meg ikke veiledning, for å nevne noen få problemer», svarer én. En annen beskri­ ver veilederen som «diktatorisk og svært urimelig», en tredje forteller om makt­ misbruk, som å ta æren for andres arbeid. En fjerde påpeker at «vi har heller ikke noe personlig forhold», og forteller at veileder aldri spør hvordan
det går, ikke engang når stipendiaten har fått refusert en artikkel.
Resultatene fra spørreundersøkelsene er ikke publisert ennå, men utdrag ble presentert på Forskningsetisk forum i regi av De nasjonale forskningsetiske komiteene i september. Der oppsum­ merte leder i SiN Ole Kristian Dyske­ land også foreløpige resultat for hvordan stipendiater vil rangere sitt forhold til veileder:
– Mange har det veldig bra, men skremmende mange gir ikke en veldig god rating av forholdet.
Kan ende i konflikt
Bjørn Torgrim Ramberg er leder i Forskningsetisk utvalg ved UiO, som behandler meldinger om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Hans erfaring er at ulike sider i relasjo­ nen mellom veileder og stipendiat ikke sjelden er et aspekt i sakene. Makt­ asymmetri kan ofte forsterke konfliktene.
– Stipendiaten er svært avhengig av sin veileder, mens veileder i mye mindre grad er avhengig av stipendiaten. Det kan føre til situasjoner hvor stipendiater for eksempel føler seg presset til å finne seg i ting de ikke burde finne seg i, sier Ramberg.
Han deltar i opplæring i forsknings­ etikk blant ph.d.­stipendiater ved flere av universitetets fakulteter. Også på disse samlingene kan samspillet med veileder og ulike former for vanskelige relasjoner fort bli et tema.
Rambergs hovedinntrykk er imidler­ tid at de aller fleste stipendiater får god oppfølging og snakker positivt om det de får ut av veiledningen. Så hva kjennetegner en velfungerende relasjon mellom stipendiat og veileder?
– Tillit, troverdighet og åpenhet tenker jeg er nøklene, oppsummerer Ramberg og utdyper:
– Ofte vil det være greit avklarte roller og en felles forståelse av ansvar og
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023 17
Illustrasjon: Shutterstock