Page 18 - Forskningsetikk 3-2023
P. 18

   Tamarinde Haven har vært med på utviklingen av programmet Superb supervision. Foto: Privat
– Vi diskuterer alle typer strategier som folk kan bruke for å gi tilbakemel­ dinger, for å coache og for å lytte. Disse strategiene må veilederne selv transfor­ mere og skreddersy på en måte som passer for dem. Vi gir folk et utvalg ingredienser, men det er opp til dem å lage måltidet, med alle typer smaker og kryddere fra deres egen fortid og bak­ grunn.
Greske mentorer og fusk i USA
Den grunnleggende kunnskapen som kurset baserer seg på, har røtter langt tilbake.
– Ideen om å ha en mentor stammer fra den greske antikken, påpeker Haven.
Fra nyere tid trekker hun fram omfat­ tende forskning på pedagogisk veiledning, og kunnskap om psykologisk trygghet og institusjonell tillit fra ulike felt.
Innen forskningsetikken spiller ulike granskinger fra det amerikanske Office of Research Integrity (ORI) på slutten av 2000­tallet en viktig rolle, ifølge Haven. Flere av disse viste seg å være knyttet til stipendiater som ikke hadde fått tilstrek­ kelig oppfølging.
– Allerede der begynte diskusjonen om betydningen av en involvert og ansvarlig veileder. Også i ALLEAs Code of Conduct for Research Integrity er det en sterk understreking av rollemodellas­ pektet og ansvaret for å bygge en felles­ skapskultur der ansvarlig forskning kan blomstre.
– Avgjørende for læring
Anne Line Wittek er professor i pedago­ gikk ved Universitetet i Oslo og medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Hun forsker blant annet på veiledning i et pedagogisk perspektiv, både kolleger som veileder hverandre,
og veiledere som har ansvaret for master­ eller ph.d.­studenter.
Wittek synes Haven og hennes kolleger i Nederland gjør et viktig arbeid når de setter relasjoner på agendaen.
– Forskningen på mitt felt underbygger betydningen av denne interaksjonen. Det handler om egenskaper som troverdighet og ærlighet, kommunikasjonsferdigheter, å være en aktiv lytter, respekt, empati, tid – og at den som blir veiledet, føler seg trygg, verdsatt, respektert og sett, forkla­ rer Wittek.
forpliktelse, en viss fleksibilitet og raus­ het fra begge sider, og rom for å snakke om ting som kan være vanskelige.
Mye av dette er styrt av personlighets­ trekk som andre ikke har innflytelse over, påpeker Ramberg.
– Men institusjonene har et ansvar for å hjelpe veiledere å hente ut det beste ved seg selv ved å gi dem noen teknikker, påminnelser og rutiner, sier han.
Frykt for ydmykelse og straff
Ved to universiteter i Amsterdam i Neder­ land har veileders evne til å skape en god og trygg relasjon til stipendiaten eksplisitt blitt satt på kursagendaen, gjennom et tredagers program kalt Superb super­ vision. Tamarinde Haven er assisterende professor ved Tilburg University og en av hjernene bak kurset.
Ideen dukket opp da hun i doktor­ gradsprosjektet sitt forsket på det akade­ miske forskningsklimaet i Amsterdam. Utilstrekkelig veiledning åpenbarte seg som en stor bekymring.
– I kurset prøver vi å forene de mellommenneskelige ferdighetene og de forskningsetiske ferdighetene, forteller hun til Magasinet Forskningsetikk.
– Hvordan henger disse to sammen?
– Det er to måter å svare på det på. Den ene er den negative: Hvis veileder mangler mellommenneskelige ferdig­ heter, er det mindre sjanse for at stipen­ diaten tør å ta opp bekymringer rundt etikk eller integritet. Stipendiaten kan være redd for å bli ydmyket, straffet eller
få sparken. I slike tilfeller øker risikoen for at forskningen blir mer uetterrettelig (sloppy) enn nødvendig, fordi viktige tema ikke blir drøftet.
På den andre siden, forklarer Haven: En lyttende og interessert veileder som legger til rette for fruktbare diskusjoner og skaper gode relasjoner, vil skape et godt grunnlag for forskningsetisk læring.
Institusjonene har
et ansvar for å hjelpe veiledere å hente ut det beste ved seg selv.
Bjørn Torgrim Ramberg
Må lage «måltidet» selv
Rundt 150 personer har gjennomført kurset. Deltagerne diskuterer blant annet forskningsetiske dilemmaer og ansvarlig forskning. Hva som er et trygt arbeids­ miljø, og forventningsavklaringer mellom stipendiat og veileder står også på agen­ daen. Deltagerne snakker om og øver på mellommenneskelige ferdigheter, særlig det å lytte og å gi tilbakemeldinger.
De spiller rollespill med utgangspunkt
i utfordrende situasjoner fra sin egen praksis – og de går i seg selv for å finne
ut hvem de ønsker å være som veileder.
Haven understreker at hver enkelt må gjøre en jobb også etter kurset.
 18 FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023

































































   16   17   18   19   20