Page 27 - Forskningsetikk 3-2023

Illustrasjonsbilde: Shutterstock
fenomen for en forsker. For dem som
må forholde seg til at anbefalinger skifter med hensyn til hva som er sunt å spise, eller i hvilken grad vaksinasjon kan forebygge covid­infeksjon, er det derimot et vanskelig og ikke minst forvirrende konsept.
Frans viser til flere eksempler fra forsk­ ningens historie der manglende informa­ sjon og medvirkning har ført til at enkelte grupper har særlig dårlig tillit til forskere. Ett av disse er Tuskegee­eksperimentet, som er en av de mest omtalte skandalene innen medisinsk forskning i USA.
For enkel analyse
Jeg er enig med Frans i at det i mange tilfeller kan være en god ide å stole på de med faglig ekspertise. Samtidig savner jeg mer oppmerksomhet rundt at tillit til eksperter bør ta utgangspunkt i hva ekspertene baserer sine råd på, og ikke nødvendigvis hvem eksperten er.
Statsledere, fagutøvere og forskere har ulikt utgangspunkt for sin ekspertise, vil drives av ulike motivasjoner og er under­ lagt forskjellige regelverk. Det er ulike forklaringer og ikke minst utfordringer knyttet til lojalitet til en statsledelse og underliggende styringsmakter, tillit til forskere eller for eksempel tillit til helse­ personell. Forfatterens analyse blir der­ med litt for enkel.
Del fire av boka er viet ideen om teknokratiet og dagens utfordringer knyttet til den demokratiske styringsfor­ men. Temaet byr på aktuelle diskusjoner knyttet til statsledelse der klimaforandrin­ ger blir fornektet, og der politikere ikke alltid jobber forskningsbasert i håndtering av store helseutfordringer. For meg er dette likevel et litt pussig tilskudd til boka, og jeg synes temaet blir for stort til å kun berøres kort i et kapittel sortert under tittelen Expertparadokset.
Etter å ha lest boka ønsker jeg så inderlig en løsning eller noen råd for hvordan man kan unngå disse fallgruvene.
Men hva blir løsningen?
Etter å ha lest boka til Frans kjenner jeg at jeg så inderlig ønsker en løsning eller noen råd for hvordan man kan unngå disse fallgruvene. Mange av disse spørs­ målene har jeg balet med selv i eget forskningsfelt, og det ville vært spennende med noen nye perspektiver.
Forfatterens løsning er en ti­punkts sjekkliste som skal hjelpe oss å vurdere om en forskers uttalelser er troverdige. Denne har relevante, gode punkter, men innholdet kunne vært tildelt mer plass
i boka. Det ville for eksempel vært interes­ sant å lese forfatterens analyse av hva medisinen mot «faktaresistens» er – altså enkeltmenneskers sterke overbevisning som selv ikke lar seg endre i møte med solid forskningsbasert kunnskap.
Boka oppleves i stor grad å rette seg mot allmennheten. Da tenker jeg at den også burde belyst hvilke tiltak som er gjort for å få bukt med utfordringer både i selve forskningen og formidlingen av den. Tilbakehold av forskningsresultater og uhensiktsmessig fokus på resultater fra enkeltstudier er eksempler på områder det jobbes mye med, og som har betydning for folks tillit.
Når det er sagt, bruker Frans interes­ sante eksempler, og teksten er lettlest. Tross de nevnte mangler ved boka er den en relevant og oppdatert kommentar til de utfordringene vi står overfor i dagens informasjonssamfunn.
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023 27
Xxxx