Page 9 - Forskningsetikk 3-2023

påvirke budsjettene til universiteter og høgskoler. Røeggen understreker at dette ikke berører registerets primæroppgave:
å gi forskere råd om og oversikt over tidsskrifter og forlag med gode rutiner for kvalitetskontroll. Tvert imot vil kanal­ registeret spille en enda viktigere rolle framover, i å skille gode tidsskrifter fra dårlige, tror både Røeggen og Madland.
I mars kontaktet forsker Morten Oksvold og universitetsbibliotekar Per Refseth publiseringsutvalget med en tydelig beskjed: Alle tidsskrifter utgitt av forlaget Hindawi burde miste sin status som godkjente i kanalregisteret.
Måten Hindawi driver forlagsvirksom­ het på, er ikke i henhold til kravene for å bli anerkjent som et seriøst vitenskapelig forlag, skriver de to i et brev.
Oksvold er tidligere ansatt ved Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han de siste ti årene brukt fritida til å avsløre problematiske forsk­ ningsartikler. Nylig var han involvert i et arbeid som avdekket at en rekke artikler publisert i Hindawi­tidsskrifter, sannsyn­ ligvis er produsert av artikkelmøller.
– Tidsskriftene viser heller ingen tegn til å ta klager eller bekymringsmeldinger over brudd på forskningsetikk på alvor, påpeker han.
Kontroversene rundt Hindawi er mange. I Norge har en sak om en stjålet NTNU­artikkel fått mye oppmerksom­ het. Internasjonalt dreier det seg om store mengder tilbaketrukne artikler og sank­ sjonering av en rekke tidsskrifter.
Oksvold beskriver situasjonen i viten­ skapelig publisering som «ute av kon­ troll». Han mener Hindawi og andre useriøse forlag og tidsskrifter ødelegger for vitenskapelig framgang.
– Vi har sett at feilinformasjon blir akseptert og integrert i faglitteraturen. Det kan få store konsekvenser for klinisk behandling og dermed pasientsikkerhet, understreker forskeren.
Blander seg i redaksjonens arbeid
Oksvold og Refseth fikk i første omgang ikke gjennomslag for sitt forslag i Publise­ ringsutvalget. Ifølge et prinsippvedtak fra 2019 skal nemlig alle tidsskrift behandles individuelt.
Inntil videre ble det bestemt at 13 av Hindawi­tidsskriftene skulle vurderes til nivå x. Dette er en offentlig liste over tidsskrifter som har mottatt bekymrings­ meldinger, og hvor publiseringsutvalget inviterer forskersamfunnet til å bidra med sine erfaringer før endelig vedtak.
Nå har utvalget imidlertid åpnet for en justering av prinsippvedtaket fra 2019.
– Utvalget har fortsatt ikke konklu­ dert i denne saken. Et alternativ som diskuteres, er en variant der vi beholder hovedregelen om å behandle enkeltka­ naler, men å unntaksvis kunne vurdere hele porteføljen til bestemte forlag. I dag vil det være snakk om tre–fire slike forlag, deriblant Hindawi, sier Røeggen.
Han forklarer at situasjonen ser litt annerledes ut i dag enn i 2019.
– Vi opplever at en del av problemene i større grad er systemiske og koblet til hvem som utgir tidsskriftene. Det ser ut til at noen forlag legger seg oppi det redaksjonelle arbeidet, og at tidsskriftene dermed ikke har den uavhengigheten som er så viktig. Det kan for eksempel komme sentrale pålegg om alt fra tempo på fagfellevurdering til siteringspraksis.
Det ser ut til at noen av forlagene legger seg oppi det redaksjonelle arbeidet.
Vidar Røeggen
Spam-varsel
Et annet forslag som er på bordet, er å utvikle et system for varsling av spam­ e­poster som forskere mottar. Når for eksempel en viss kvote er nådd, kan tidsskriftet fjernes fra kanalregisteret.
– Det kan tenkes at dette er et bedre svar på utfordringene enn å fjerne hele forlag. Vi vurderer nå ulike tekniske og praktiske måter å håndtere dette på, kommenterer Røeggen.
Han forteller at det kan dreie seg om tidsskrift som lite målrettet inviterer tusenvis av forskere til å bidra – enten
som redaktører, forfattere eller fagfeller. Dermed får kanskje en litteraturprofessor invitasjon om å være redaktør i et kjemi­ tidsskrift.
Dette kjenner Merethe Vadla Madland i MNT­utvalget igjen. Som prorektor ved Universitetet i Stavanger skriver hun ikke lenger så mange forskningsartikler selv, men:
– Mange forlag befinner seg i et grenseland, sier Merethe Vadla Madland i publiserings- utvalget. Foto: Universitetet i Stavanger
– Jeg får stadige henvendelser om å være reviewer. Særlig de siste fire årene har det vært mye. Jeg har såpass erfaring at jeg ser det i ordlyden med én gang at det er useriøst, men for en forsker som nettopp har begynt sin karriere, er det ikke like lett.
Madland kjenner også til kolleger som har takket ja til å være fagfeller ut fra en tilsynelatende seriøs henvendelse, for så å oppleve at prosessen blir påskyndet veldig. Hun synes det generelt sett er viktig at forskere oppmuntres til å melde fra til publiseringsutvalget gjennom kommentarfunksjonen i Kanalregisteret, når de opplever slik tvilsom praksis. Hun støtter også ideen om å se nærmere på et system for spam­rapportering.
– Hvis det blir gjort på riktig måte, tenker jeg at det kan ha noe for seg. Man må blant annet finne gode, saklige kriterier, understreker hun.
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023 9