Page 7 - Forskningsetikk 3-2023

Oskar Hellesø-Knutsen holder takketale under prisseremonien på Bergen katedralskole. På podiet er også vinnerne av årets andre- og tredjepris. Foto: Thor Brødreskift
– Elevene må redegjøre ordentlig ikke bare for tidligere forskning på feltet og metode, men også for etiske vurderinger og beslutninger som er tatt, understreker Ljunggren.
Hans erfaring etter tre år i juryen er at mange av finalekandidatene er gode på dette – men noen ganger skjærer det seg.
– Hvis vi finner noe å utsette på det forskningsetiske, kan det være det av­ gjørende momentet i vår vurdering av om et prosjekt når opp i finalen. Har for eksempel eleven gjort en fantastisk ana­ lyse, men ikke klart å anonymisere del­ tagere tilstrekkelig, er ikke det en oppgave juryen ønsker å framheve, utdyper han.
– Hvilket råd vil du gi til elevene som snart skal sette i gang med sine prosjekter? – Å virkelig ta forskningsetikken på
alvor – men det er et skikkelig kjedelig råd! Det har de sikkert fått høre hundre ganger, ler Ljunggren.
Han tror en mer konstruktiv inngang er å prøve å få elevene til å se hvordan forskningsetikken er førende for slutt­ produktet.
– Hvis for eksempel informantene
i en intervjusituasjon ikke er trygge på anonymitet, vil de svare på en annen måte. Det vil prege dataene og slutnin­ gen elevene trekker ut fra dem. Og i motsetning til på mange andre områder i livet gjelder det å ikke pakke inn sine
begrensninger: Har de gjort noe som er feil eller ugunstig, så trekker det opp om de redegjør for det. Det handler om forskningens transparens, fastslår jurylederen.
Angret ikke
Fagjuryen, med Ljunggren i spissen, berømmet Hellesø­Knutsens vinner­ prosjekt for å ha en «særdeles god sammenheng mellom teori, forsknings­ spørsmål og metode». Sitt nære forhold til skredkatastrofen har han også hånd­ tert på en god måte, ifølge juryen:
«Eleven bruker egne erfaringer og sin kjennskap til lokalsamfunnet for å reise viktige spørsmål, samtidig som opp­ gaven viser hvordan erfaringene etter katastrofen i Gjerdrum kan bidra med kunnskap om hvordan samhold påvir­ kes i kjølvannet av katastrofer mer generelt.»
For forskerspiren selv ble det som forventet en utfordrende og slitsom opplevelse.
– Men jeg angret aldri underveis, for jeg syntes samtidig det var veldig interessant og lærerikt. Om det er noe jeg har gjort på skolen som har vært studieforberedende, så er det dette, fastslår han.
Holbergprisen i skolen
• Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen.
• Holbergprisen i skolen ble opprettet av Stortinget i 2003.
• Prisen skal stimulere barn og unge til å bli interessert i humaniora, samfunnsfag, juss og teologi og rette søkelyset mot forskning innenfor disse fagfeltene.
• Elevene kan fritt velge tema for forskningsprosjektet.
• Deltakerskolene blir valgt ut av en fagjury basert på søknaden som skolen sender inn. Hvert år deltar inntil 20 videregående skoler og rundt 700 elever.
• Fagjuryen kårer tre vinnerbidrag fra elevene, og ett fra en lærer som har utmerket seg som en positiv ressurs for sine elever i arbeidet med prosjektene.
Kilde: wikipedia.com
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023 7