Page 6 - Forskningsetikk 3-2023

Trikset er å vise de unge forskerne gode alternativer, mener hun: De kan forske på innsatte i fengsel. Men i stedet for å dybdeintervjue dem kan de gjøre en kvantitativ undersøkelse med ett tydelig spørsmål, eller de kan intervjue noen som jobber i fengselsvesen eller kriminal­ omsorg. Og i stedet for å forske på klassekameratenes psykiske helse kan de bruke eksisterende data fra for eksempel Ungdata.
I mai i år ble Oskar Hellesø­Knutsen ved Lillestrøm videregående skole beløn­ net med årets førsteplass for rapporten «Samhold etter en katastrofe – En under­ søkelse av samholdet i Gjerdrum etter leirskredet i 2020». Fagkonsulent Marie von der Lippe mener arbeidet er et eksempel til etterfølgelse.
– Han har tatt tak i noe som har ført til konflikt og polarisering i et samfunn, og klarer på en utrolig fin måte å balansere de ulike perspektivene – også det at han selv er en av de rammede. Det viser at unge mennesker har potensial til å gjøre veldig god forskning under krevende forhold, sier hun.
Skredets langvarige følger
I desember 2020 ble et boligfelt i Gjerd­ rum kommune rammet av det største kvikkleireskredet i Norge i nyere tid.
Ti personer og et ufødt barn mistet livet, og rundt 200 mennesker mistet hjemmet sitt.
Da Hellesø­Knutsen og medelevene skulle prøve seg som forskere, hadde det gått to år siden katastrofen rammet. 17­åringen bor selv i kommunen og hadde merket seg noen endringer i lokalsamfunnet.
– I starten var det veldig sterkt sam­ hold, masse innsamlingsaksjoner og mange frivillige som bistod. Men etter hvert som tiden gikk og de aller fleste kom tilbake til hverdagen, endret dette seg.
Det ble mer konflikt, forteller Hellesø­ Knutsen.
Han var umiddelbart fristet til å ta utgangspunkt i denne endringen i forsk­ ningen sin. Samtidig nølte han. Hellesø­ Knutsen og familien var blant dem som hadde mistet huset sitt. Hvordan ville det være å dykke ned i noe han selv var så berørt av? Skredkatastrofen var fortsatt også et vondt tema for mange andre
i lokalsamfunnet.
Gjerdrum­gutten var klar over at det ville være enklere å forske på noe som vare mindre sensitivt. Han grublet i lang tid.
– Men det var ingen av de andre tin­ gene jeg var innom, som jeg syntes ville være like interessante.
Unge mennesker har potensial til å gjøre veldig god forskning under krevende forhold.
Marie von der Lippe
Engasjement på godt og vondt
Etter å ha lest seg opp på forskningsetikk i læreboka i sosiologi og rådført seg med lærerne valgte den unge forskerspiren
å la engasjementet vise vei. Flere av medelevene valgte også sensitive tema, forteller han.
Marie von der Lippe tror nettopp engasjement – at elevene får lov til å fordype seg i det de er særlig interessert
i – er en viktig driver i forskningsprosjek­ tene som ender opp med å bli skikkelig gode. På den andre siden:
– Det kan være at man ikke helt klarer å få et utenfra­perspektiv og blir litt biased, eller forutinntatt. Man drar kanskje litt i en retning fordi man allerede har tatt stilling til det komplekse fenomenet man skal undersøke og få kunnskap om.
Flere prosjekter har dreid seg om identitetspolitiske spørsmål som elevene selv har følt seg omfattet av. For noen kan forskningsarbeidet resultere i en stolthet over egen identitet – for andre kan det i verste fall virke traumatiser­ ende, advarer fagkonsulenten.
– Her har læreren en viktig rolle som veileder – i å veilede eleven inn eller ut av en idé, fastslår von der Lippe.
Sårbare innbyggere
Hellesø­Knutsen forteller at han var ekstra bevisst på å prøve å forholde seg objektiv til det som framkom i prosjektet hans. Et viktig spørsmål ble også hvilke stemmer som skulle komme fram, og på hvilken måte.
Ville han tråkke over noen grenser ved å intervjue innbyggere i en sårbar posisjon? At mange hadde sterke egen­ interesser i saken, særlig knyttet til skredgropas videre skjebne, var også en utfordring.
– Hvis jeg intervjuet noen med sterke meninger, som kanskje ikke gjenspeilet resten av befolkningens, kunne det gitt et feil bilde, sier Hellesø­Knutsen.
Løsningen ble å intervjue to såkalte ekspertkilder. Den ene var ordføreren
i Gjerdrum, som var tett på viktige avgjør­ elser etter katastrofen, og som hadde god oversikt over lokalsamfunnet. Den andre var en professor i klinisk psykologi ved det nasjonale ressurssenteret for vold og traumatisk stress, NKVTS, som hadde bistått etter skredet i Gjerdrum.
I tillegg brukte Hellesø­Knutsen rele­ vant faglitteratur og mediesaker der berørte innbyggere og aktører uttalte seg.
Kan hindre seier
Jørn Ljunggren, forsker ved NOVA ved OsloMet, er juryleder for Holbergprisen i skolen. Han forklarer at forskningsetikk er en sentral del av bedømmelsen.
Å ta forskningsetikken på alvor er avgjø- rende for å komme til topps i konkurransen, fastslår juryleder Jørn Ljunggren.
Foto: Thor Brødreskift
6 FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023