Page 8 - Forskningsetikk 3-2023
P. 8
– Mange mener vi bør være hardere i klypa
Kanalregisteret skal inneholde troverdige og anbefalte tidsskrift, men sliter med å holde useriøse aktører ute. Utvalget som røkter registeret, vurderer nye tiltak.
Vi opplever en økende mengde bekymringsmeldinger fra forskere som opplever uheldig praksis. Mange mener vi bør være hardere i klypa. Men det er et minefelt, der vi for eksempel opplever at de store forlagene truer med advokat, sier Vidar Røeggen, senior rådgiver i UHR og sekretariat for Det nasjonale publiseringsutvalget.
Utvalget har det faglige ansvaret for Register over vitenskapelige publiserings kanaler (kanalregisteret). Det omfatter både å godkjenne, nivåinndele og even tuelt fjerne tidsskrifter og serier etter bekymringsmeldinger fra forskersamfun net. Kanalregisteret inneholder i dag
30 000 publikasjoner og 1 750 forlag på nivå 1 og 2.
Utfordringene som utvalget, og forsker samfunnet, står overfor, knytter seg til alt fra dårlig kvalitetskontroll og ukritisk publisering til fullstendig fabrikkerte artikler. Røvertidsskrifter og artikkel møller (paper mills) er ofte inne i bildet.
Nå vurderer utvalget to konkrete tiltak for å holde useriøse aktører ute:
• å nulle ut hele porteføljen til enkelt
forlag, altså å kaste ut alle tidsskrift som
utgis av visse aktører
• å innføre et system hvor forskere kan
rapportere spam/useriøse henvendelser fra forlag og tidsskrift
Uoversiktlig landskap
Ifølge Røeggen er utfordringene spesielt store på visse fagområder. Blant disse er MNTfagene: matematikk, naturvitenskap og teknologi. Merethe Vadla Madland er prorektor for forskning ved Universitetet
i Stavanger og leder Nasjonalt publise ringsutvalg for MNTfag.
– Omfanget av useriøse aktører er helt klart en utfordring, konstaterer hun.
– Vi opplever en økende mengde bekymringsmeldinger fra forskere som opplever uheldig praksis, sier Vidar Røeggen i Det nasjonale publiseringsutvalget. Foto: Aron B. Løsnes
TEKST ELIN FUGELSNES
8 FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2023
Tidligere betalte man for å få lese forskningsartikler. Nå betaler forskere store summer for å få publisere. Denne forretningsmodellen er roten til mye vondt, mener Vadla Madland.
– Det er forholdsvis enkelt og billig å starte useriøse tidsskrifter, og sjansen for profitt er stor nok til at mange tør å prøve seg, sier hun.
Før kunne navnet på forlaget gi en god pekepinn på et tidsskrifts kvalitet og pålitelighet, påpeker Madland. Nå er landskapet mer uoversiktlig.
– Mange forlag befinner seg i et grenseland og utgir tidsskrift av svært varierende kvalitet, fra ganske bra til utrolig dårlig.
Ute av kontroll
Publisering i godkjente tidsskrifter gir publiseringspoeng. Disse er en del av grunnlaget for den resultatbaserte finan sieringen av institusjonene i UHsekto ren, instituttsektoren og helseforetakene.
Nå har regjeringen bestemt at fra 2025 skal ikke publiseringsindikatoren lenger